Stipendiat innenfor humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap
Søknadsfrist: 15.08.2024
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Sørøst-Norge, USN, er blant landets største høyere utdanningsinstitusjoner med rundt 18 000 studenter og 1 900 ansatte fordelt på åtte ulike campuser.
Vi tilbyr profesjonsorienterte og arbeidslivsrettede utdanninger, forskning og kunnskapsformidling med høy internasjonal kvalitet. Målet vårt som universitet er å skape verdier både for den enkelte student og for næringslivet, offentlig sektor og samfunnslivet ellers. Dette gjør vi med våre aller beste virkemidler: utdanning og forsking.
USN er et samfunnsengasjert og arbeidslivsintegrert universitet og fokuserer på praksisnær, profesjonsorientert og anvendt forskning og utdanning. Studentene skal møte innovative undervisningsformer og utfordrende studier tett koblet til samfunnets krav og behov. De skal lære å mestre et samfunn og arbeidsliv i endring. Universitetet skal møte de store samfunnsutfordringene med kunnskap og kompetanse som bidrar til praktiske løsninger, strukturelle endringer og nye tenkemåter. En tydelig dedikasjon til FNs bærekraftmål skal prege faglige aktiviteter. Universitetet arbeider for å realisere denne hovedprofilen i tett samarbeid med samfunnslivet og arbeidslivet.
Mer informasjon om virksomheten finner du på www.usn.no
Fakultet for humaniora, idretts-, og utdanningsvitenskap har 10 ledige midlertidige stillinger som Stipendiat innenfor humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap
Om stillingen
Ved Fakultet for Humanoria, idretts- og utdaningsvitenskap er det fra 01.01.2025 ledig 10 stk 100 % stillinger som ph.d-stipendiat innenfor følgende tematiske områder: inkludering og utenforskap, digital tekonologi i samfunn og utdanning og fagutvikling i lærerutdanningene for barnehage og skole.
Stillingene er knyttet til fakultetets insttutter og nærmeste overordnede er instituttleder ved det enkelte institutt. Hovedarbeidssted ved USN avtales i hvert enkelt tilfelle. Ansettelsen skjer for en periode på fire år med 25 % pliktarbeid.
Utenforskap er pekt på av både forskere og politikere som en stor nåværende samfunnsutfordring, med betydelige kostnader for samfunnet generelt og for den den enkelte spesielt. Både utdanning og arbeid er viktige forutsetninger for inntekt, god helse og livskvalitet for å kunne delta i samfunnet. Til tross for politisk vilje på nasjonalt nivå, jf. Stortingsmelding (Meld. St. 6 (2019 – 2020) Melding til Stortinget Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO), og intensjoner og tiltak på regionalt og kommunalt nivå for å inkludere barn og unge, så har man i liten grad lyktes med å hemme prosessene som bidrar til sosialt utenforskap. Eksempelvis ser man at sosiale forskjeller i utdanning og forskjellen mellom rik og fattig øker i nyere tid. Stadig flere barn vokser opp i fattigdom med vanskelige livsutsikter. USN ønsker å bidra gjennom forskning til å løse samfunnsutfordringen med å inkludere barn og ungdom og unge voksne har derfor utviklet ett strategiske forskningsområder kalt «Oppvekst, Tilhørighet og Livsmestring».
Følgende stipendiatstillinger lyses ut som ett av bidragene inn i denne satsingen:
Leseløp! Inkluderende og kollektiv leseundervisning for alle elever
Kort om stipendiatstilling knyttet til leseundervisning: Nyere leseforskning viser at hver femte elev i grunnskolen (jf. for eks. Frønes og Jensen, 2020) presterer under kritisk grense, noe som innebærer at de har svakere leseforståelse enn det som antas nødvendig for videre utdanning og deltakelse i yrkeslivet. Det «truer» demokratiet, gir utfordringer i skole og arbeidsliv og skaper utenforskap. Denne stillingen er knyttet til leseundervisning i skolen og lesing som grunnleggende ferdighet i og på tvers av fag.
Kvantitativ fokusert phd rettet mot sosialt utenforskap
I denne stillingen vil kandidaten benytte seg av en rekke ulike kvantitative datakilder for å belyse problemstillinger knyttet til sosial utenforskap. Det er ønskelig at kandidaten benytter statistiske metoder for å kartlegge risiko- og beskyttelsesfaktorer for sosialt utenforskap. I tillegg har prosjektet en målsetting om å utforske intergenerasjonelle prosesser som bidrar til sosialt utenforskap. Vi søker en kandidat med særlig interesse og erfaring med kvantitativ metode. I tillegg må kandidaten har en relevant utdanningsbakgrunn som pedagogikk, psykologi, helse- eller sosialfag. Det er også ønskelig at kandidaten har erfaring med kodespråket R.
Innenforskap ute! Friluftsliv som kilde til innenforskap og håndtering av utenforskap blant unge voksne.
Forskning peker på at en økende del av unge voksne i Norge opplever utenforskap og ensomhet i tilknytning til både jobb og utdanning. Flere savner sosial tilhørighet og det å være innenfor et fellesskap. Denne stipendiatstillingen skal utvikle kunnskap om hvordan bruk av natur og friluftsliv kan medvirke til inkludering og utforske hvilke faktorer som virker hemmende og fremmende i institusjonalisering av friluftsliv og bruk av natur som kilde og virkemiddel.
Digital teknologi har påvirket samfunn og utdanning, og det i rask fart, men hvordan takler vi dette? Skal vi bare rette oss etter teknologiens fremfart/utvikling, eller kan vi ta styringen og bestemme veien? Vi må finne ut av muligheter og begrensninger teknologien gir innen ulike deler av samfunnet som utdanning, skole, barnehage, språk, kunst og håndverk».
Fremtidens profesjonsfaglige digitale kompetanse
Begrepet for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) blir stadig mer komplekst, delvis på grunn av skolens økende erfaring med bruk av teknologi og den betydelige utviklingen innen teknologi. Teknologien er ikke lenger bare et verktøy; den er nå en forutsetning som endrer vår forståelse av hva læring er og hvordan læring kan foregå. Dette utfordrer skolen, lærerne og elevene på mange måter. Et eksempel er endringen av de eksisterende lærer- og elevrollene, der maktrelasjoner endres når elever får økende handlingsrom med teknologien. Et annet eksempel er epistemologiske endringer, der fag, metoder og læringsmåter utfordres: «hva skal eleven eller studenten lære når teknologien kan det meste? hvordan og hvor skjer læring?». Et tredje eksempel er de ontologiske spørsmål og dilemmaer som oppstår når for eksempel kunstig intelligens utfordrer grensene mellom menneskelige og teknologiske domener: «hvordan kan vi vurdere læring? hva betyr SoMe for elevers trivsel og sosiale samspill – og hvordan kan skolen og lærerutdanningen håndtere dette?»). Dette er noen eksempler på endringer og dilemmaer som utfordrer forskningen, skolepraksisen og politikkutformingen. Det er ønskelig at stipendiaten tar utgangspunkt i elementer i disse utfordringene og bidrar til videreutviklingen av begrepet PfDK. Stipendiatens prosjekt kan tenkes å innhente deler av sin empiri fra våre PfDK studier.
Skaperorientert læring setter eleven i sentrum og har en tru på at læring skjer gjennom aktive og eksplorative måter. Prosjektet har mulighet å fremme utdanningsvitenskapelig forsking innenfor digital kompetanse, demokrati og medborgerskap samt innovasjon og kreativitet. Som stipendiat i dette prosjektet ser du særlig på fremtidens teknologipedagogikk i lys av den seneste utviklingen av Chat GPT og ulike former av KI. Hensikten med prosjektet er å utvikle pedagogisk praksis for bruk av digitale hjelpemidler og KI på en etisk, ansvarsfull, trygg og hensiktsmessig måte i skolen. Kunst og håndverksfaget og det etablerte skaperverkstedene på skolene er gode arenaer for læring gjennom utprøving i samarbeid. Her stilles spørsmål som: Hvilke pedagogiske muligheter og utfordringer står vi overfor? Hvordan kan KI brukes på en mest mulig konstruktiv og etisk måte i skolen for å fremme bevisstgjøring og ansvarlig bruk? Hvordan kan vi utnytte skaperorientert læring i skaperverksted for å legge til rette for en slik pedagogikk?
Prosjektet Maskinskapte tekster og språkvitenskap har som formål å kartlegge og analysere mulighetene store språkmodeller skaper for språkteoriutvikling, og implikasjonene den økte andelen maskinskapte tekster kan få for språkteknologiske data som språkforskere, språkteknologiutviklere og språkobservatører er avhengige av (bl.a. for språknormering og teoriutvikling). Implikasjonene kan dreie seg om statistiske endringer av den operative språknormen, og om endringer av holdninger knytta til språklige varianter. Den som tilsettes som stipendiat, skal under veiledning utvikle prosjektet sitt innafor rammene av det overordna prosjektet om maskinskapte tekster. Aktuelle metoder i doktorgradsprosjektet kan være språkteknologiske metoder inkludert kvantitative korpusundersøkelser, samt innsamling og statistisk analyse av store mengder data (bl.a. for å studere språkbruksprofiler og «normklynger» eller grammatiske fingeravtrykk), og eventuelt korpusbygging. Andre aktuelle metoder kan være innsamling og fortolking av kvalitative data fra samfunnsaktører som er avhengige av språkdata (som språkpolitiske beslutningstakere, språkforskere, språkteknologiutviklere, lærere) om grunnlaget for språkobservasjon før og etter den økte bruken av maskinell tekstgenerering, språkvask og oversettelse.
Fagutvikling i lærerutdanningene for barnehage og skole
I møte med forandringer i samfunnet er det forventinger til utvikling av nye og relevante læringspraksiser i lærerutdanningene for barnehage og skole. Forskning tilknyttet lærerutdanningene spiller her en avgjørende rolle. Utlysningene nedenfor dreier seg om kunnskapsutvikling tilknyttet pedagogikkfaget, matematikk, samfunnsfag og kroppsøving som del av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanning.
Samfunnsfag: Tverrfaglighet i grunnskolelærerutdanningen, med vekt på samfunnsfag og bærekraftig utvikling
I dette ph.d-prosjektet er formålet å bidra med ny kunnskap om tverrfaglighetsidealet og bærekraftbegrepet i samfunnsfaget i lærerutdanningen. Idealet om tverrfaglighet og bærekraftbegrepet har inntatt dominerende og nærmest uimotsagte posisjoner som kunnskapskonstituerende prinsipper i skole og utdanning. I prosjektet skal disse posisjonene problematiseres gjennom undersøkelser av hvordan tverrfaglighet praktiseres i samfunnsfaget. Tematikker knyttet til naturforståelser og bærekraftig utvikling skal stå sentralt i undersøkelsene. Prosjektet skal være komparativt og internasjonalt orientert, og det vil knyttes til pågående prosjekter ved USN.
Pedagogikk: Ledelse og profesjonsrelevans i lederutdanning for barnehagelærere.
I dette ph.d prosjektet er formålet å bidra med ny kunnskap om undervisningspraksis i ledelsesstudier/emner for barnehagelærere. Kunnskapen som utvikles skal bidra til å styrke praksisrelevans og kvalitet i ledelsesundervisningen. Hvordan undervisnings- og læringsaktiviteter organiseres, praktiseres og erfares sett fra studenters og læreres synspunkt står sentralt. Andre områder for undersøkelse er sammenhengen mellom undervisning og arbeidspraksis, forskningsbaser undervisning, studenters læring om ledelse, studenters bruk av ledelseskunnskap, lederutvikling og profesjonsrelevans.
Matematikk: Design og implementering av forskningsbaserte «toolkits» i kritisk matematikkdidaktikk i et internasjonalt perspektiv
I dette ph.d prosjektet er formålet å bidra med ny kunnskap om forskningsbasert design når samfunnsrelaterte temaer blir undersøkt i matematikklasserommet. En toolkit er en samling av litteratur og forelesninger rundt ulike aspekter i undervisningen av et slikt tema i matematikk, inkludert diskusjonsspørsmål til studentene/ elevene og matematikkaktiviteter det skal jobbes med i grupper. Vi er interessert i hvordan lærerutdannere, lærerstudenter og elever fra Norge og Sør-Afrika samarbeider samfunnsrelaterte tema i matematikklasserommet og hvordan de jobber kritisk med toolkits i praksis og undervisning, for å utforme undervisning som fremmer kritisk kompetanse i matematikk.
Kroppsøving som del av de praktiske og estetiske fagene.
I dette ph.d-prosjektet er formålet å bidra med ny kunnskap om hvordan lærerstudenter utvikler sin profesjonsrolle og fagforståelse i samspill med praksis. Kroppsøving utgjør sammen med kunst og håndverk, mat og helse og musikk de praktiske og estetiske fagene i skole og lærerutdanning. Dette omtales som fag med praktisk karakter og kan knyttes til en tanke om at det er forskjeller mellom teoretiske og praktiske fag. Gjennom en analyse av «det praktiske» i praksis, vil vi kunne forstå mer av kroppsøvingsfaget spesielt og de praktiske og estetiske fagene mer generelt.
Søkere til stipendiatstillinger må ha relevant mastergrad (120 stp.) eller tilsvarende høyere utdanning. Graden må være oppnådd innen søknadsfristen.
Det forutsettes at den som får stillingen søker og innvilges opptak ved universitetets doktorgradsprogram innen tre måneder fra tiltredelse i stillingen. For opptak til doktorgradsprogrammene ved USN stilles det normalt krav om vektet gjennomsnittskarakter B eller bedre på mastergraden.
Den som tilsettes må ha evne til selvstendig og fokusert arbeid, og samtidig være motivert for å dele kunnskaper. Evne til å jobbe som en del av et aktivt forskerteam etterspørres. I tillegg til formell kompetanse vil søkerens motivasjon for forskning og potensiale for å fullføre en doktorgradsutdanning vektlegges. Personlig egnethet for stillingen vil bli vektlagt.
Siden undervisningsspråket er norsk må den som ansettes kunne undervise i et av de skandinaviske språkene (norsk, svensk eller dansk).
Vi tilbyr
Spennende og utviklende fagmiljø.
Gode muligheter for kompetanse- og karriereutvikling.
Ansattgoder og fordeler, bl.a. mulighet for trening i arbeidstiden.
Lønn og vilkår
Stipendiat (stillingskode 1017): NOK 532 200 per år. Videre opprykk skjer etter tjenesteansiennitet i stillingen.
I særskilte tilfeller kan det blir aktuelt å tilsette i stillingskode 1378.
Fra lønna går lovfestet innskudd til Statens pensjonskasse.
Ansettelsen skjer på de vilkår som til enhver tid gjelder for ansatte i staten.
Andre opplysninger
Ansettelsesorgan er tilsettingsutvalget for stipendiater ved Universitetet i Sørøst-Norge. Et sakkyndig utvalg vil vurdere søknadene. Aktuelle søkere vil bli innkalt til intervju.
Den som ansettes, må rette seg etter de lover, forskrifter og avtaler som til enhver tid gjelder for stillingen.
Universitetet i Sørøst-Norge har et personalpolitisk mål å oppnå en balansert kjønnssammensetning og å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
USN bidrar i Inkluderingsdugnaden, og vi ønsker at våre medarbeidere i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Vi oppfordrer derfor også kvalifiserte søkere med redusert funksjonsevne til å søke stillingen. Universitetet vil legge forholdene til rette for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne.
I henhold til offentlighetslovens § 25 2. ledd kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. Søkere vil bli varslet dersom slik anmodning ikke tas til følge.
Kontaktinformasjon
For spørsmål om stillingen:
Se kontaktperson på hver enkelt utlysningstekst
For spørsmål om søknadsprosessen:
HR-rådgiver Jeanette G. Wilhelmsen, jwilh@usn.no
Slik søker du
Universitetet i Sørøst-Norge benytter elektronisk søknadsbehandling. Søkere til stillingen må registrere sin søknad og CV med vedlegg elektronisk via rekrutteringsportalen Jobbnorge ved å klikke på lenken til høyre ”Søk stillingen”.
Følgende dokumenter skal legges ved den elektroniske søknaden:
attesterte vitnemål av bachelor- og mastergrad (120 stp.).
andre relevante attester eller vitnemål
masteroppgave eller tilsvarende
5 siders prosjektbeskrivelse eller motivasjonsbrev
Dokumentasjon på språkferdigheter
eventuelle vitenskapelige publikasjoner og liste over disse
kontaktinformasjon til tre referanser
Vi gjør oppmerksom på at alle dokumenter må være på et skandinavisk språk eller på engelsk. Oversettelsene må være sertifiserte.
Søknaden blir vurdert etter vedlagt dokumentasjon, og det er søkers eget ansvar å sørge for at all etterspurt dokumentasjon har blitt lastet opp til søknaden i Jobbnorge innen søknadsfristens utløp.
Universitetet i Sørøst-Norge er Charter & Code sertifisert av EU-kommisjonen, og har rettigheter til å bruke logoen HR Excellence in Research (HRS4R). Universitetet er også medlem i nettverket EURAXESS, som bidrar til gode arbeidsforhold for mobile forskere.
