Om stillingen

Universitetet i Stavanger har ledig treårig stilling som stipendiat i steinalderens ornamentikk og visuelle uttrykksformer ved Arkeologisk museum, Avdeling for samlinger. Stillingen er ledig for snarest mulig tiltredelse.

Dette er en utdanningsstilling som i hovedsak skal gi lovende forskere anledning til faglig utvikling gjennom en forskerutdanning.

Den som ansettes vil bli tatt opp på doktorgradsprogrammet i samfunnsfag. Programmet omfatter relevante kurs i et omfang som tilsvarer omkring et halvt års studium, en avhandling basert på selvstendig forskning, deltakelse i nasjonale og internasjonale forskermiljø, relevant forskningsformidling, prøveforelesning og disputas. Les mer om forskerutdanningen ved UiS på våre nettsider.

Forskningstema

Steinalderens ornamentikk og visuelle uttrykksformer

Arkeologisk museum har en unik samling av dekorerte og overflatemodifiserte bein- og steingjenstander datert til mesolitikum og neolitikum (ca. 8000-2000 f.Kr.). Formålet med Ph.D.-prosjektet som vi her utlyser vil være er å studere dette unike materialet i detalj og særlig med tanke på å fremskaffe ny kunnskap om steinalderens kunst- og bruksgjenstander, samt belyse disse gjenstandenes kulturhistoriske kontekst.

Det overordnede målet for prosjektet er å sette et søkelys på understuderte aspekter ved de norske steinaldersamfunnene. Aktuelle tema i dette henseende kan for eksempel være: visuelle og portable uttrykksformer, estetiske og abstrakte kommunikasjonsformer, tegn- og kunsttradisjoner, identitet og religion. I dette henseende er det forventet at en prosjektskisse bør knytte det aktuelle gjenstandsmateriale (modifiserte bein- og steinmateriale) opp mot en eller flere av disse overordnede temaene gjennom systematiske materialstudier som fokuserer på gjenstandenes råmateriale og tilvirkning, bruk og overflatebearbeiding, deponering, distribusjon og arkeologiske kontekst. Ph.D-kandidaten bør benytte en eller flere typer digitale, mikroskopiske og/eller arkeometriske metoder, fortrinnsvis innenfor en kombinert gjenstandsbiografisk, arkeologisk og eksperimentell forskningsramme. De ornamenterte gjenstandene er ofte laget av råmaterialer som er utsatt for erosjon og nedbrytning, og følgelig er det mulig at markeringer og inngraveringer falmer over tid. Det vil være en fordel at dette er et aspekt blir en integrert del av analysen.

Ph.D.-kandidaten forventes å inkludere materiale fra museets samling i sitt prosjekt. Samlingen av dekorterte gjenstander omfatter ulike artefakter, som hakker, klubber, økser, miniatyrøkser, bein- og skiferpiler, fiskesøkker og anheng. Disse er dekorert med inngraverte hakk, linjer, sikksakk, nett og andre abstrakte mønstre. Av og til forekommer også figurative elementer. Dyrefigurer og dekorert neolittisk keramikk utgjør andre potensielle studieobjekter. Empirisk materiale fra andre geografiske områder kan også inkluderes i en sammenlignende studie dersom dette kan integreres på en god og hensiktsmessig måte i prosjektet.

Det er behov for å undersøke gjenstandene med nye metoder og å fremskaffe informasjon om kontekst, motiver og gjenstandenes funksjon. Mens noen funn er fra bosetninger og huler/hellere, er flertallet av de dekorerte gjenstandene løsfunn. En vesentlig del av dette prosjektet vil derfor være å søke i arkiver og rapporter, og systematisk registrere og sammenstille informasjon som kan gi informasjon om den arkeologiske konteksten som disse gjenstandene en gang var en del av.

Metodiske og teoretiske tilnærminger

Stillingen er strategisk knyttet til det overordnede temaet «Energi», et sentralt tema i universitetets langsiktige strategi frem mot 2030. Innenfor dette temaet fokuserer museet spesifikt på hvordan menneskelig kreativitet, ferdigheter og kunnskap kan utledes fra forhistoriske teknologier. En teknologisk og/eller biografisk tilnærming til gjenstandsmateriale vil derfor være ønskelig. Ulike teoretiske og metodiske tilnærminger kan ellers benyttes og i avsnittene under oppgis noen mulige innfallsvinkler. I vurdering av søkere vektlegges en skisse som på en tydelig og hensiktsmessig måte avgrenser problemstillingen analytisk, empirisk, tematisk, geografisk og tidsmessig.

En måte å nærme seg gjenstandsmateriale kan være å undersøke utviklingen av visuelle uttrykksformer og motiver over lange tidsrom, og gjerne på tvers av det kronologiske skillet mellom eldre og yngre steinalder. En annen aktuell problemstilling kan da være å se på hvordan motiver/markeringer fordeler seg geografisk, og/eller på tvers av gjenstandstyper og arkeologiske kontekster. Alternativt kan en småskala-tilnærming benyttes, for eksempel gjennom detaljstudier av utvalgte gjenstandstyper, råmaterialer (stein, bein, keramikk) eller lokaliteter. Uavhengig av analytisk bredde oppfordres Ph.D.-kandidaten til å bruke slitesporsanalyse i kombinasjon med eksperimenter for å bedre forstå hvordan gjenstandene ble laget og/eller brukt, og for å kartlegge hvilke redskaper/prosesser som inngikk i produksjonen av visuelle uttrykk og på prosessene gjenstandene har vært gjennom før, under og etter bruk.

I noen tilfeller gjenstår det å verifisere om merkene og inngraveringene på gjenstandene ble laget med overlegg og i hvilken grad de utgjør rene dekorative elementer, eller om markeringer på gjenstandene også kan være tegn som kan knyttes til en form for kommunikasjon (numerisk, semiotisk). Det kan tenkes at noen av markeringene på gjenstandsflatene ble påført som følge av tilvirkningteknikker, eller at de kan være spor etter opphenging, skjefting eller lignende. En aktuell innfallsvinkel kan derfor være å studere nærmere hvilke overflatemodifikasjoner som representerer tilsiktet markering for kommunikative eller estetiske formål, og hvilke som kan være mer relatert til funksjonell eller mekanisk bruk. Noen merker kan også være knyttet til gjenstandsproduksjonen mens andre kan ha en tafonomisk opprinnelse (som skade under deponering, utgraving og/eller seinere håndtering). For noen gjenstandstyper vil det derfor kunne være avgjørende å undersøke hvordan inngraveringene ble til. Kan vi finne gjentagende episoder med inngravering, som indikerer langvarig og gjentatt bruk og/eller involvering av forskjellige håndverkere?

Et annet spørsmål som kan stilles i dette Ph.D.-prosjektet kan være hvordan de merkede eller graverte gjenstandene ble brukt, eller hvilken rolle de kan ha hatt. Var de laget som amuletter eller personlige smykker/ anheng, eller fungerte de også som dekorerte jakt- og fiskeredskaper? I spørsmålet rundt gjenstandsfunksjon vil det være naturlig å bruke en kombinasjon av slitesporsanalyse (makro- og mikroslitasje), mikroskopisk restsporanalyse (eksempelvis fargepigmenter, oker, bek fra skjefting o.l.) og eksperimentell og/eller etnografisk arkeologi.

En studie av dekorerte gjenstander kan også brukes som utgangspunkt for å tilnærme seg de immaterielle aspektene ved forhistorisk liv, og undersøke hvordan kunst, religion, identitet og sosiale relasjoner ble materialisert og kommunisert. Tidligere studier har tolket dekorerte gjenstander som personlige eller gruppetilknyttet utsmykning, som seremonielle gjenstander brukt i ritualer, som prestisjegjenstander i gaveutveksling, eller som symboler på makt og sosiale relasjoner eller hierarkier. Ph.D.-prosjektet kan også fokusere på de kognitive aspektene som er involvert i fremstilling av abstrakte mønstre. Samtidens bergkunst fra er relativt godt undersøkt og digitalt dokumentert i Norge og en mulig fruktbar tilnærming kan være å studere visuelle motiver på tvers av gjenstander og bergkunst, ved å sammenstille og sammenligne digitaliserte bilder.

Metodiske tilnærminger kan forslagsvis omfatte:

• Studere produksjonssekvenser i markeringer/graveringer på gjenstander ved bruk av avansert stereomikroskopi, mikrofotografering og skanningselektronmikroskopi (SEM)
• Innhente informasjon om merker og gravering gjennom 3D-skanning og RTI-fotografering, søke etter graveringer/mønstre som per nå ikke er synlige for det blotte øye, eller i ferd med å forsvinne på grunn av erosjon/nedbrytning.
• Funksjon- og slitesporsanalyse (makro- og mikronivå), som tar sikte på å undersøke hvordan gjenstandene ble tilvirket, reparert, omarbeidet og gjenbrukt, konstruere gjenstandenes livsløp og gjennomføre eksperimenter for å lage en database for å studere slitespor.
• Undersøke råmaterialers opphav og proveniens, gjennom bruk av ZOOMS (ben/gevir-artefakter) eller molekylære analyser av steinartefakter gjennom bruk av spektroskopiske teknikker eller petrografiske metoder (f.eks. XRF, FTIR, RAMAN, XRD, mikromorfologi).
• Kontekstualisere gjenstandene gjennom arkivstudier og GIS-analyse og systematisk kontekstkartlegging.
• Identifisering av mikroskopiske rester som kan informere om estetisk bearbeiding (for eksempel oker for å gjøre dekoren mer synlig), funksjonell bruk, produksjonsprosessen og/eller tafonomi.
• Digitalisere dekormønstre og studere motiver på tvers av gjenstandstyper eller på tvers av gjenstander og bergkunst.

For en kandidat som er kjent med digitale teknikker og slitesporsanalyse, kan Arkeologisk museum gi tilgang til analytisk utstyr som grunnleggende stereoskopiske og polariserte lysmikroskoper, avansert stereomikroskop med bred zoom (som stabler bilder og kan brukes fra makro- til mikroavbildning og 3D-bildebehandling), bærbar 3D-skanner, mikroskanner, RTI-sett, bærbar XRF, FTIR-spektrometer og et bærbart Raman-spektrometer. Mikroskopisk utstyr er dessuten tilgjengelig ved andre fakulteter på UiS. Støtte og assistanse til prøve- og objekt-preparering, mikroskopisk restspor-analyse, XRF-analyse og fotografering med makromikroskopi kan gis av forskere i vår konserveringsavdeling. Kandidaten kan tilbys teknisk bistand og opplæring i slitesporsanalyse gjennom samarbeid med en av våre partnerinstitusjoner.

Prosjektskisse

Som søker må du utarbeide en foreløpig prosjektskisse for et doktorgradsprosjekt innenfor fagområdet der det gjøres rede for problemstilling, relevans, teoretisk- og metodisk tilnærming. Prosjektskissen vil inngå i kompetansevurderingen.

I løpet av de tre første månedene av ansettelsesperioden vil prosjektskissen og fremdriftsplan bli videreutviklet i samarbeid med veilederne og utformet til den endelige planen for ph.d.-prosjektet. Mal for prosjektskisse finner du her.

Kvalifikasjoner

Du må ha en sterk faglig bakgrunn med femårig mastergrad (3+2) innenfor arkeologi, eller tilsvarende utdanning som gir grunnlag for å gjennomføre en forskerutdanning, fortrinnsvis av nyere dato.

Dersom karakteren din på masteroppgaven og veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet begge hver for seg tilsvarer B eller bedre, er du den vi søker etter. Avslutter du utdanningen din høsten 2022 er du også velkommen til å søke.

Dersom du har utdannelse fra en institusjon med annen karakterskala enn A-F ber vi deg om å legge ved en bekreftet konverteringsskala som viser hvordan karakterene kan sammenliknes med den norske A-F skalaen. Du kan bruke disse konverteringsskalaene til å beregne poengene dine for opptak.

Videre legges det vekt på at du:

• er motivert, har potensial for forskning innenfor fagfeltet
• har faglige og personlige forutsetninger for å gjennomføre doktorgradsutdanningen innen ansettelsesperioden
• kan arbeide selvstendig og i et fellesskap, være nytenkende og kreativ
• er strukturert og har stor arbeidskapasitet
• har gode ferdigheter i engelsk, både skriftlig og muntlig.

Krav til kompetanse i engelsk

Gode ferdigheter i engelsk er påkrevd for deltakelse i doktorgradsprogrammet. Internasjonale søkere må dokumentere at en har gjennomført en av følgende tester med angitte resultater eller bedre:

• TOEFL – Test of English as a Foreign Language, Internet-Based Test (IBT). Minimum resultat: 90
• IELTS – International English Language Testing Service. Minimum resultat: 6.5
• Certificate in Advanced English (CAE) eller Certificate of Proficiency in English (CPE) fra Universitetet i Cambridge
• PTE Academic – Pearson Test of English Academic. Minimum resultat: 62

Følgende søkere er fritatt fra ovennevnte krav:

• søkere med ett års fullført universitetsstudier i Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia, USA
• søkere med International Baccalaureate (IB) diplom
• søkere med fullført bachelor- og/eller mastergrad med engelsk som undervisningsspråk i et EU-/EØS-land

Vi tilbyr

• forskerutdanning i en stor organisasjon med et viktig samfunnsoppdrag
• et ambisiøst arbeidsfellesskap og et inkluderende arbeidsmiljø
• lønn etter Statens lønnsregulativ l.pl 17.515, kode 1017, kr 501 200 bto pr år med lønnsutvikling etter ansiennitet i stillingen. Fra lønnen trekkes lovfestet innskudd til Statens pensjonskasse.
• medlemskap i Statens pensjonskasse sikrer gode pensjons- og forsikringsordninger
• mer om ansattgoder og fordeler på uis.no

Mangfold

Universitetets verdier er å være uavhengig, involverende og skapende. Vi vurderer mangfold som en ressurs i vårt arbeids- og læringsmiljø, og er opptatt av å vise respekt for hverandres ulikheter og bakgrunn. Universell utforming skal prege våre fysiske og digitale læringsmiljø, og arbeidsplassen vil om nødvendig bli lagt til rette for ansatte med nedsatt funksjonsevne.

Dersom du vurderer stillingen som interessant oppfordrer vi deg til å søke, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, kulturell bakgrunn eller om du en periode har vært utenfor arbeidslivet.

Universitetet vil rekruttere flere kvinner til stillinger som stipendiat innenfor fagområdet. Dersom flere søkere anses å ha likeverdige kvalifikasjoner, vil en kvinne bli prioritert foran en mann.

Her kan du lese mer om mangfoldsrekruttering og hvordan vi behandler søknader.

Kontaktinformasjon

Nærmere opplysninger om stillingen og prosjektbeskrivelse fås ved henvendelse til:

• Førsteamanuensis og forskningsleder Anja Mansrud, tlf 41 68 21 38, e-post: anja.mansrud@uis.no eller til
• Avdelingsleder Magnus Mathisen Haaland, tlf: 51 83 25 88, e-post: magnus.m.haaland@uis.no

Opplysninger om ansettelsesprosessen fås ved henvendelse til HR-rådgiver Salla Andersen, tlf: 51 83 19 76, e-post: salla.andersen@uis.no.

Søknaden

Søk stillingen elektronisk via "Søk stillingen" på denne siden. Her registreres minimum søknadsbrev, relevant utdanning og arbeidserfaring samt språkferdigheter. I søknadsbrevet må du få frem dine forskningsinteresser og motivasjon for stillingen.

Følgende skal lastes opp som vedlegg til søknaden:

• prosjektskisse, mal tilgjengelig på våre nettsider
• CV med fullstendig oversikt over utdanning og erfaring
• vitnemål og attester samt dokumentasjon på annen aktivitet som vurderes relevant
• Diploma Supplement eller lignende og konverteringsskala dersom dette er påkrevd
• dokumentasjon på kompetanse i engelsk språk dersom dette er påkrevd
• publikasjoner eller annet relevant forskningsarbeid

Søknaden vil bli vurdert ut fra informasjonen som foreligger i Jobbnorge ved søknadsfristen. Sørg derfor for at søknaden tydelig viser hvordan dine ferdigheter og erfaringer oppfyller kriteriene som er beskrevet over og at du har lagt ved nødvendig dokumentasjon.

Dokumentasjonen må foreligge på et skandinavisk språk eller engelsk. Hvis vedleggene overskrider 30 MB til sammen må disse komprimeres før opplasting.

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søker kan bli offentliggjort selv om søker har anmodet om ikke å bli oppført på offentlig søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Dersom din anmodning ikke blir tatt til følge vil du bli varslet om dette.

UiS vurderer bare søknader og vedlegg registrert i Jobbnorge.

Generell informasjon

Ansettelsen blir gjennomført etter prinsippene i statsansatteloven, og lovverk som regulerer eksport av kunnskap, teknologi og tjenester. Dersom søknaden din vurderes å være i strid med kriteriene i sistnevnte lovverk vil du få denne avslått uten videre vurdering.

Ansettelse som stipendiat er regulert i Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent samt spesialistkandidat.

Din kompetanse for stillingen, ut fra dokumentasjon registrert i Jobbnorge, vil bli vurdert av en intern komite. På bakgrunn av komiteens uttalelse vil aktuelle søkere bli invitert til intervju. Det vil også bli innhentet referanser for aktuelle kandidater. Mer om ansettelsesprosessen på våre nettsider.

Studiet gjennomføres i hovedsak ved Universitetet i Stavanger, bortsett fra et avtalt utenlandsopphold i et anerkjent relevant forskningsmiljø.

Det er en forutsetning at du bosetter deg slik at du kan være tilstede ved, og tilgjengelig for, fagmiljøet på arbeidsplassen i ordinær arbeidstid.

Stillingen er kunngjort på både norsk og engelsk. Ved meningsforskjell mellom tekstene skal den norske teksten legges til grunn.

Søk stillingen