Ledig stilling ved UiT Norges arktiske universitet

Stipendiat i kunsthistorie

Søknadsfrist: 30.09.2020

UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet som bidrar til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal utnytte vår sentrale beliggenhet i nordområdene, vår faglige bredde og kvalitet og våre tverrfaglige fortrinn til å møte fremtidens utfordringer.


Troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement skal prege forholdet mellom ansatte, mellom ansatte og studenter og mellom UiT og samarbeidspartnere.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning / Institutt for språk og kultur

Om stillingen

Ved Institutt for språk og kultur (ISK), Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL) er det en ledig stilling som stipendiat tilknyttet forskningsprosjektet Arctic Voices in Art and Literature in the Long Nineteenth Century (Arctic Voices) og UiTs forskningsgruppe Arctic Humanities.

Den som tilsettes, vil ha sin daglige arbeidsplass ved UiT, Tromsø.Stillingen gjelder for en periode på tre år og er en 100 % forskerstilling uten ekstra pliktarbeid.Stipendiat er en utdanningsstilling med fullført forskerutdanning fram til doktorgrad som mål. Opptak til doktorgradsprogram er en forutsetning for ansettelse, og studieperioden starter ved tiltredelse i stillingen. Stipendiaten deltar i fakultetets forskerutdanning, og doktorgradsprosjektet gjennomføres i løpet av tilsettingsperioden. Informasjon om søknadsprosessen for opptak til ph.d.-programmet, søknadsskjema og ph.d.-forskrift finnes her: https://uit.no/phd

Stipendiaten som tilsettes vil oppfordres til å ta et utenlandsopphold på 6-12 mnd.

Institutt for språk og kultur

Stillingen er tilknyttet Institutt for språk og kultur (ISK). ISK har 75 fast ansatte, 10 professor II og omlag 30 stipendiater. I tillegg kommer rundt 25 midlertidige tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger. Instituttets kjernevirksomhet er forskning, utdanning og formidling innenfor språkvitenskap, litteraturvitenskap, kunsthistorie, samt medie- og dokumentasjonsvitenskap.

Instituttet har en svært aktiv forskningsprofil med stor tematisk bredde og huser et av verdens fremste språkvitenskapelige miljø, med forskergrupper innenfor kognitiv lingvistikk (CLEAR), samisk språkteknologi (Giellatekno og Divvun), sosiolingvistikk (LAIDUA), språktilegnelse (LAVA) og teoretisk lingvistikk (CASTL-Fish). Instituttets miljøer innen litteraturvitenskap, kunsthistorie og medie- og dokumentasjonsvitenskap hevder seg sterkt nasjonalt og er blant annet organisert i forskergruppene Health Art Society (HAS), Russian Space, WARGAME, ALMPUB, Worlding Northern Art (WONA) og Arctic Humanities.

ISK tilbyr undervisning i allmenn språkvitenskap, litteraturvitenskap, kunsthistorie, medie- og dokumentasjonsvitenskap, engelsk, kvensk og finsk, nordisk, russisk, samisk, spansk og tysk, som årsstudium, bachelor- eller mastergradsstudium. Det gis også doktorgradsutdannelse i kultur/litteraturvitenskap, kunsthistorie, medie- og dokumentasjonsvitenskap og språkvitenskap.

Om prosjektet

Stipendiatstillingen er knyttet forskningsprosjektet Arctic Voices in Art and Literature in the Long Nineteenth Century (Arctic Vocies).

Arctic Voices er finansiert av Norges forskningsråd og UiT, og er et tverrfaglig prosjekt med lokale og internasjonale medlemmer fra ulike fagfelt innen humaniora. Prosjektperioden går over fire år, med oppstart 1. august 2020. Arctic Voices er arkivorientert, der målet er å finne fram og analysere historier fra Arktis som setter tilstedeværelsen av arktiske urfolk og dyr i sentrum.

Tema for doktorgradsavhandlingen er ikke forhåndsbestemt, men det må passe inn i det overordnede prosjektet Arctic Voices, med hensyn til empiri (tekst og bilder, arkivmateriale og publiserte kilder), teori og analyse, geografisk og temporal avgrensing. Det veier positivt om kandidaten kan forstå samisk eller andre arktiske urfolksspråk av relevans for doktorgradsprosjektet.

Arctic Voices tar utgangspunkt i lokale steder i Arktis på 1800- og tidlig 1900-tallet, en periode da folk og dyr der opplevde økt kontakt med og påvirkning fra Europa og Nord-Amerika. Dette var følgen av en intensivert euro-amerikansk imperialisme som kom til uttrykk gjennom ekspedisjoner, reiser og utvidet bosetning, misjonering, ressursutnyttelse og administrering. Samtidig ble det produsert en mengde tekster og bilder om Arktis – fra dagbøker, brev og skisser skrevet eller tegnet i Arktis, til ekspedisjonsberetninger, illustrasjoner, romaner og malerier i Europa og Nord-Amerika. Felles for dette materialet var at det i all hovedsak var laget eller inspirert av europeiske og amerikanske menn som, direkte eller indirekte, var knyttet til koloniale virksomheter i Nord. En konsekvens av dette var at hensynet til og tilstedeværelsen av arktiske urfolk og dyr ble ekskludert.

Mens den dominerende historien om Arktis i det lange 1800-tallet i stor grad handler om opplevelsene og prestasjonene til hvite menn, fremhever Arctic Voices perspektivene og opplevelsene til dem som var på den mottagende siden av euro-amerikansk imperialisme. Spor til denne historien finner vi i tekster og bilder som har sitt utgangspunkt i møter mellom arktiske urfolk og europeere/amerikanere, og mellom mennesker og dyr.

Dette kildematerialet kan deles inn i tre kategorier: 1) Euro-amerikansk kunst og litteratur som bærer spor eller tydelig tilstedeværelse av arktiske urfolk, 2) kunst, bilder og tekst produsert av arktiske urfolk som arbeidet i en kolonial kontekst, 3) vestlig og arktisk kunst og litteratur som viser til dyrs agens.

Arctic Voices analyserer dette materialet gjennom et teoretisk rammeverk bestående av urfolksmetodologi, postkolonial, økokritisk og -feministisk teori. Vår hypotese er at en slik tilnærming til tekstlig og visuell analyse vil bringe fram en mer demokratisk, likeverdig og bærekraftig måte å forstå menneskets forhold til miljøet.

Kontakt

Flere opplysninger om stillingen kan du få av:

  • Førsteamanuensis og prosjektleder Ingeborg Høvik, Telefon: +47 776 45 689, Epost: [email protected] eller
  • Fungerende instituttleder Linda Nesby, Telefon: +47 776 44 873, Epost: [email protected]

Vi kan tilby

  • Et godt arbeidsmiljø med dedikerte kolleger
  • Gode velferdsordninger
  • Gode pensjons-, forsikrings-, og låneordninger i Statens pensjonskasse

Kvalifikasjoner

For stillingen kreves mastergrad eller tilsvarende i kunsthistorie eller liknende fagområde.

Fullført mastergrad er en betingelse for å tiltre i stillingen. Hvis du er nær ved å levere eller nylig har levert masteroppgaven, kan du fortsatt søke ved å legge ved et utkast av oppgaven.

Det kreves dokumenterte engelskkunnskaper som beskrevet her. Det veier positivt om kandidaten kan forstå samisk eller et annet arktisk urfolksspråk av relevans for doktorgradsprosjektet.

Søkers prosjektbeskrivelse og personlige egnethet vil vektlegges.Kandidaten må oppfylle kravene til opptak på fakultetets doktorgradsprogram: https://uit.no/phd

Søknaden

Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no og skal innholde:

  • Søknadsbrev (skrives på engelsk) med beskrivelse av dine forskningsinteresser og motivasjon for stillingen
  • CV
  • Vitnemål og karakterutskrifter (evt. også diploma supplement) for alle grader
  • Dokumentasjon av engelskkunnskaper. Se her for hvordan dette må dokumenteres.
  • Attester
  • Kontaktinformasjon til 1-3 referanser
  • Masteroppgaven, og evt. andre vitenskapelige arbeider (maks 3)
  • Prosjektbeskrivelse (skrives på engelsk), mal for prosjektbeskrivelsen finnes her: HSL-fakultetet -> Opptak -> Krav til opptakssøknaden.

All dokumentasjon som skal vurderes må være sertifisert og oversatt til et skandinavisk språk eller engelsk.

All dokumentasjon må være opplastet ved søknadsfrist.

Vi aksepterer kun søknader som kommer inn via Jobbnorge.

Edvard Kristiansen

Generell informasjon

Ansettelsen skjer i henhold til regler og vilkår som til enhver tid gjelder for statsansatte, og retningslinjer ved UiT. På våre nettsider finner du mer informasjon til søkere på stillinger ved UiT.

Flest mulig bør få anledning til å gjennomgå en forskerutdanning. Om du allerede har oppnådd en doktorgrad eller har tilsvarende kompetanse, er du ikke aktuell for ansettelse i denne stillingen. Kortere ansettelsesperiode enn fire år kan gis dersom stipendiaten alt har gjennomført deler av sitt forskerutdanningsprogram, eller når ansettelsen bygger på tidligere ansettelse i utdanningsstilling, slik at total tid til forskerutdanning blir tre år.Stilling som stipendiat lønnes etter statens regulativ kode 1017. Fra lønnen blir det trukket 2 % innskudd til Statens pensjonskasse.

Ved UiT legger vi vekt på mangfold, og oppfordrer derfor kvalifiserte søkere til å søke uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne,nasjonal eller etnisk bakgrunn og personer som har stått utanfor arbeid og utdanning i en lengre periode (hull i CV en). UiT legger vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for ansatte med redusert funksjonsevne.

Personopplysninger som oppgis behandles i henhold til lov om behandling av personopplysninger. Søkere kan be om ikke å bli oppført på den offentlige søkerlista, men universitetet kan likevel beslutte at navnet på søkeren skal offentliggjøres. Søkeren vil da bli varslet i forkant av offentliggjøring.

Søk på stillingen