Universitetet i Bergen er ein anerkjend utdannings- og forskingsinstitusjon, organisert i sju fakultet og omlag 54 institutt og faglege senter. Campus ligg i sentrale delar av Bergen med universitetsområde på Nygårdshøyden, Haukeland, Marineholmen, Møllendalsveien og Årstad.
UiB skal vere blant Europas fremste universitet, internasjonalt kjent for høg kvalitet i forsking og utdanning. Som samfunnsinstitusjon skal vi bidra til ei berekraftig og demokratisk utvikling og vere ein attraktiv og inkluderande studie- og arbeidsplass.
...
(Video unable to load from YouTube. Accept cookie and refresh page to watch video, or click here to open video)
Ph.d.-stipendiat i marin livshistoriemodellering
Ved Institutt for biovitskap er det er ledig ei stilling som ph.d.-stipendiat i marin evolusjonærøkologi med fokus på modellering av livshistorie hos hoppekreps. Stillinga er for ein åremålsperiode på tre år, med høve til eit fjerde år som består av karrierefremmande arbeid (til dømes undervisning). Stillinga knytt til forskingsgruppa Teoretisk økologi (http://bio.uib.no/te).
Havet er dynamisk og variabelt når det gjeld til dømes lys, temperatur og havstraumar. Dette miljøet gir både utfordringar og moglegheiter for organismane som lever der og har ført til evolusjonære tilpassingar innan fysiologi, åtferd og livshistorie-strategiar. I forskingsgruppa Teoretisk økologi har vi som hovudtilnærming utvikle numeriske modellar for å studere individa i miljøa dei lever i. Vi har fokus på fysiske påverknader og samspel med andre artar og korleis dette forklarar tilpassingane desse organismane har. Dette krev grundig forståing av marin økologi, miljøet si rolle og kva marine organismar er i stand til. Samstundes krev det djup innsikt i evolusjonær økologi knytt til livshistorieavvegingar og energiallokering. Til slutt krev det god numerisk forståing for å utvikle dataprogram for simuleringsmodellar og for analyse og tolking av data.
Om prosjektet
Målet med doktorgradsprosjektet er å forstå og modellere livshistorieavvegingar og tilpassingar hos hoppekreps (Calanus spp.) langs gradientar av lys, turbiditet, mattilgang og predasjon. Ei slik forståing og eit slikt verktøy vil gjere oss i stand til å betre sjå føre oss fordelinga i tid og rom i Polhavet og hava omkring for dette artskomplekset. Calanus er ei slekt av hoppekreps, små dyreplankton på nokre få millimeter som beitar på planteplankton og er ei dominerande næringskjelde for mange store fiskebestandar. Den økologiske og samfunnsmessige betydninga deira er derfor stor, og samstundes er dei utmerka modellorganismar for grunnleggjande spørsmål om evolusjon av kroppsstorleik og tilpassingar til sesongvariasjon, som energilagring og sesongvandringar.
Lys er ein nøkkelfaktor i miljøet på høge breiddegrader, og kan vere like viktig som temperatur. Lys formar dei marine næringskjedene både nedanfrå og opp ved å kontrollere primærproduksjon og energitilgang, og frå toppen ned ved å påverke effektiviteten til predatorar jaktar med synet. Klimaendringar i havisens utbreiing, konsentrasjon og tjukkleik, inkludert moglegheita for isfrie somrar midt i hundreåret, vil dramatisk auke lysmengda i pelagiske system i Arktis. Samstundes fører avrenning frå land med seg ferskvatn, næringsstoff og terrestrisk materiale til Polhavet, og dette tilsiget er venta å auke under varmare og våtare forhold. Løyselege organiske stoff frå terrestrisk avrenning absorberer lys og påverkar viktige biologiske prosessar som tidspunkt og mengd av primærproduksjon, lysstyrte åtferder og næringssøk. Kva artar vil trivast under dette heilt nye lysregimet? Store, feittrike hoppekreps er eitt kritisk bindeledd i dei polare næringskjedene. Forskinga vår tyder på at storleiksfordelinga i dyreplanktonsamfunnet kan påverke utbreiinga til planktonetande fisk endå meir enn temperaturen gjer. Ved å bruke livshistoriemodellar meiner vi at vi kan forklare korleis ulike Calanus-artar representerer ulike tilpassingar til lys ved å ta omsyn til vassklarheit, tilgjengeleg djupne og sesongvariasjon i tillegg til temperatur. Denne tilnærminga gir eit innblikk i korleis livet i eit lysare og isfritt Polhav kan kome til å sjå ut.
Stillinga vil bidra til det nasjonale forskingsprogrammet Arctic Ocean 2050 (https://uit.no/arcticocean2050). Arctic Ocean 2050 er eit samarbeid mellom 18 norske forskingsinstitusjonar for å forstå notida og legge grunnlaget for framtida til Polhavet. Programmet har som mål å utvikle tverrfagleg og transdisiplinær innsikt som er naudsynt for å utforme oppdaterte forvaltningsprinsipp for det nye Polhavet.
Kvalifikasjonar og eigenskapar:
Søkjarar må ha oppnådd mastergrad eller tilsvarande utdanning i biologi eller eit anna fagområde som er relevant for prosjektet. Masterstudentar kan søkje dersom dei fullførar den endelege mastereksamen innan 1. september 2026. Det er ein føresetnad at mastergraden er oppnådd før tilsetjing kan skje.
Brei kunnskap innan anten marin- eller evolusjonær økologi er eit krav.
Kunnskap frå både marin- eller evolusjonær økologi er ein fordel.
Ferdigheiter og erfaring innan matematikk, dataprogrammering og/eller mekanistiske modelleringsverktøy er ein fordel.
Tidlegare kunnskap frå relevante felt som dyreplanktonøkologi, livshistorieteori, synsbasert predasjon, marin optikk og dynamikk i vårblomstringa er ein fordel.
Søkjarar må vere villig til å utfordre eksisterande idear og tilnærmingar
Søkjarar må vere i stand til å arbeide sjølvstendig og strukturert og ha evne til å samarbeide med andre.
Søkjarar må ha framifrå skriftlege og munnlege engelskkunnskapar.
Personlege og mellommenneskelege eigenskapar vil bli lagt vekt på. Ambisjonar og potensial vil også telje ved vurdering av kandidatane, som demonstrert i motivasjonsbrevet og intervju.
Særeigne krav for stillinga
UiB er underlagd regelverket for eksportkontroll og regelverket gjeld ved behandling av søknadar til stillinga.
For stillinga gjeldt følgande:
Om stillinga som ph.d.-stipendiat
Stipendperioden er på 3 år, med opning for eit 4. år avhengig av kandidaten sine kvalifikasjonar og instituttet sitt behov for undervisning, og vert avgjort av instituttleiar ved tilsetjing. Dersom eit 4. år blir bestemt, vil eitt årsverk som består av karrierefremmande arbeid knytt til undervisning, formidling og forskingsinfrastruktur/tenester, bli fordelt over den samla tilsetjingsperioden tilsvarande 25 % av tida kvart år.
Om du tidlegare har vore tilsett i rekrutteringsstilling (stipendiat, vitskapleg assistent eller liknande), kan det bli gjort frådrag i tilsetjingsperioden.
Om forskarutdanninga
Som ph.d. stipendiat skal du delta i eit godkjent utdanningsprogram for ein ph.d.- grad innanfor ei tidsramme på 3 år. Frist for å søkje om opptak til ph.d.-programmet ved Fakultet for naturvitskap og teknologi er to månadar etter tiltreding i stillinga eller etter oppstart av det forskingsprosjektet som skal leie fram til ph.d.-graden. Det er ein føresetnad at du fyller krava for opptak til ph.d.- studiet ved Universitetet i Bergen.
Vi tilbyr:
eit godt og fagleg stimulerande arbeidsmiljø
løn som stipendiat (kode 1017) i samsvar med det statlege lønsregulativet. Dette utgjer ei brutto årsløn på kr. 568 700. Vidare opprykk skjer etter stillingsansiennitet.
medlemskap i Statens pensjonskasse
gode velferdsordningar.
Søknaden skal innehalde:
Eit kort motivasjonsbrev (maks 2 sider) skrive av søkjaren der du forklarar forskingsinteresser og motivasjon for å søkje stillinga.
ei detaljert grunngjeving av kvalifikasjonane dine i høve til dei oppførte krava, og korleis du oppfyller kvart kriterium. I tillegg bør du adressere dei nemnde "fordelane", då desse vil bli vurderte ved rangeringa av kandidatane.
namn og kontaktopplysningar til to referansar. Ein av desse bør vere hovudrettleiaren frå masteroppgåva eller tilsvarande oppgåve.
CV
karakterutskrifter og vitnemål for bachelor- og mastergrad. Dersom du enno ikkje har fullført mastergraden din, må du sende inn ei stadfesting frå institusjonen på forventa dato for oppnådd mastergrad. Mastergraden må vere dokumentert med karakterutskrift og/eller vitnemål innan tilsetjing.
eventuell liste over vitskaplege arbeid (publikasjonsliste) med pdf-filer som vedlegg, inkludert masteroppgåva.
Søknad og vedlegg med attesterte omsetjingar til engelsk eller eit skandinavisk språk må lastast opp i Jobbnorge.
Generell informasjon:
For meir informasjon, kontakt forskar Tom Langbehn, Institutt for biovitskap, UiB. e-post: tom.langbehn@uib.no
For HR-relaterte spørsmål ta kontakt med rådgjevar Magnus Skogstad, seksjon for HR, e-post: magnus.skogstad@uib.no
Mangfald er ein styrke og gjer at vi kan løyse oppgåvene våre endå betre. UiB treng difor kvalifiserte medarbeidarar uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder.
Vi oppmodar menn om å søkje. Dersom fleire søkjarar har tilnærma like kvalifikasjonar, gjeld reglane for moderat kjønnskvotering.
Universitetet i Bergen nyttar meirinnsyn ved tilsetjing i vitskaplege stillingar. Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette.
Vi oppmodar søkjarar med funksjonsnedsetjing, innvandrarbakgrunn eller hól i CV-en til å søke. Dersom du kryssar av for dette i søknaden kan du bli positivt særbehandla. Vi inviterer alltid minst ein kvalifisert søkjar frå kvar av desse gruppene til intervju. Nærare om tilsettingsprosessen her.
Livet som ph.d.-kandidat ved UiB
Astrid Nybø forteller om livet og arbeidshverdagen som ph.d.-kandidat ved UiB.
...
(Video unable to load from YouTube. Accept cookie and refresh page to watch video, or click here to open video)
