Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) har en ledig spennende stilling!

Ph.d.-stipendiater i sykepleievitenskap

Søknadsfrist: 13.12.2020

Lovisenberg diakonale høgskole

Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) er Norges første og ledende sykepleierutdanning. Høyskolen er en virksomhet innenfor den ideelle stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg og er etablert som eget aksjeselskap. LDH tilbyr utdanning som fører frem til bachelor i sykepleie og har utdanningstilbud for helsepersonell på master- og videreutdanningsnivå.


Vi har ca. 1000 studenter og 130 ansatte og holder til i tradisjonsrike omgivelser ved St. Hanshaugen i Oslo. Her er vi lokalisert sammen med blant annet Lovisenberg Diakonale Sykehus, Lovisenberg Omsorg og Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Besøk gjerne våre nettsider ldh.no for nærmere informasjon.

3 stipendiatstillinger

Om stillingene

Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) lyser ut 3 x 100% stipendiat-stilling i 4 år eller 80% stilling i 5 år.

LDH har i revidert nasjonalbudsjett for 2020 blitt tildelt tre rekrutteringsstillinger, som fra årsskiftet 2020/2021 benyttes til å ansette ph.d.-stipendiater for gjennomføring av forskerutdanning som fører frem til graden ph.d. Stipendiatene som ansettes vil tilknyttes den programmatiske forskningsplattformen «Continuity for Quality of Care and Health» og gjennomføre sine studier innen ett av de tre planlagte forskningsprosjektene i plattformen: POP - Palliativ behandling, Omsorg og Pleie til personer med demens på sykehjem; SAFE – Tidlig oppdagelse, rask respons og kliniske beslutningsprosesser ved Subakutt og Akutt Funksjonssvikt hos Eldre; FUME-CoC Fundamentals of Care Models in relation to Continuity of Care.

Doktorgradsarbeidene innen «Continuity for Quality of Care and Health» er et samarbeid mellom LDH og Karlstad Universitet i Sverige (KAU). Ph.d.-stipendiatene vil bli ansatt og ha sitt arbeidssted ved LDH. Alle ph.d.-kandidatene vil bli tatt opp ved doktorgradsprogrammet ved Fakulteten för hälsa, natur- og teknikvetenskap og være en del av den tverrfaglige forskerskolen Hälsa ved KAU. De tre forskningsprosjektene synkroniseres med ytterligere et fjerde prosjekt i samme plattform, der ph.d.-stipendiaten er ansatt ved Karlstad Universitet. Veilederteamene for alle fire stipendiatene vil bestå av ansatte ved både LDH og KAU, og seminarvirksomhet vil, når det er mulig, finne sted på campus ved KAU og LDH, samt digitalt. Ph.d.-stipendiatene skal først og fremst fordype seg i sin egen forskerutdanning og gjennomføre fire delstudier i sitt ph.d.-prosjekt. Forskerutdanningen består av 240 ECTS, inklusiv avhandlingen. Ph.d.-stipendiaten kan også tildeles oppgaver på institusjonen som undervisning eller annet i inntil 20 prosent av full arbeidstid, da utvides ansettelsesperioden til fem år.

Du er velkommen til kontakt med prosjektlederne for å melde interesse eller ved spørsmål eller behov for avklaringer eller veiledning.

Om programmatisk forskningsplattform "Continuity for Quality of Care and Health"

Den programmatiske forskningsplattformen «Continuity for Quality of Care and Health» har som mål å produsere nyttig og holdbar kunnskap som er relevant for pasienter og deres pårørende, helsepersonell og organisasjoner, uavhengig av kontekst, samt for utdanning av sykepleiere på alle nivåer.

Hvert ph.d.-prosjekt designes som et unikt forskningsprosjekt, men alle prosjektene forventes å bidra med kunnskap i henhold til plattformens overordnede begrep; kontinuitet. Å forene prosjekter rundt kontinuitetsbegrepet vil støtte utviklingen av en kunnskapssløyfe innenfor plattformen, mens det også vil bidra til en samlet kunnskapsutvikling innen helsetjenesteforskning, med et særlig fokus på sykepleie og sykepleievitenskap. Kontinuitet er et komplekst begrep som generelt kan forstås som "en ubrutt sammenheng, en utvikling som ikke blir avbrutt". For pasientforløp innebærer det at det skal være koordinert og helhetlig, med sammenheng både innad i og mellom tjenester. Litteraturen beskriver oftest kontinuitet ved hjelp av tre ulike, men sammenvevde dimensjoner: personkontinuitet/relasjonell kontinuitet, informasjonskontinuitet og organisatorisk kontinuitet. Kontinuitet er en viktig forutsetning for kvalitet i helsetjenestene, men forskning indikerer at tjenestene er fragmenterte og preget av diskontinuitet. Slik oppleves det også for pasienter og pårørende.

Prosjektene innen plattformen utvikles og synkroniseres med andre prosjekter i nært samarbeid med svenske kolleger ved Karlstad universitet. Prosjektene skal anvende blandet metodedesign (mixed methods) og være posisjonert i de to første fasene av MRC-rammeverket for komplekse intervensjoner; utvikling av intervensjoner/modeller og gjennomførbarhet og pilottesting (MRC, 2008).

Om stillingenes forskningsområder - stilling 1, 2 og 3

Stilling 1 - POP - Palliativ behandling, Omsorg og Pleie til personer med demens på sykehjem

Prosjektleder: Professor Siren Eriksen

Forskningsprosjektets overordnede hensikt er å utvikle og teste modeller for ivaretakelse av palliativ sykepleie for personer med demens på sykehjem. WHO beskriver palliasjon som å lindre symptomer, støtte og tilrettelegge for livskvalitet og bidra til god omsorg og pleie i livets sluttfase. I de nasjonalfaglige retningslinjene om demens er det anbefalt å legge til rette for tilpasset palliativ behandling, omsorg og pleie gjennom hele demensforløpet. Palliasjon til personer med demens forutsetter god kommunikasjon mellom ulike aktører, inkludert pasienten selv. Målet er gode beslutningsprosesser over tid. Palliasjon inkluderer alle grunnleggende behov en person har, både fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt.

The European Association for Palliative Care (EAPC) har samlet anbefalinger for palliasjon til eldre personer med demens. Anbefalingene tok utgangspunkt i tilgjengelig forskning på feltet og kliniske erfaringer, og kan sammenfattes i åtte klinisk veiledende råd: Personsentrert omsorg, kommunikasjon og medbestemmelse; Planlegge behandling og pleie: inkludert forberedende samtaler; Tilstrebe kontinuitet i behandling, pleie og omsorg; Vurdere prognose; Forstå når personen er døende: Unngå overbehandling og belastende eller nytteløs behandling; Tilstrebe optimal symptomlindring med vekt på omsorg og livskvalitet; Gi psykososial og åndelig og eksistensiell støtte; Involvere og inkludere pårørende. For å ivareta personen med demens sine egne ønsker om palliasjon, sikre kontinuitet og avklare vesentlige spørsmål før endringer oppstår, er forhåndssamtale (advance care planning) tidlig i demensforløpet anbefalt. Det er behov for studier som beskriver hvordan palliativ sykepleie til personer med demens på sykehjem kan implementeres og videreføres, i tråd med pasientens ønsker.

Stilling 2 - SAFE - Tidlig oppdagelse, rask respons og kliniske beslutningsprosesser ved Subakutt og Akutt Funksjonssvikt hos Eldre

Prosjektleder: Instituttleder og førsteamanuensis Edith Roth

GjevjonForskningsprosjektets overordnede hensikt er å utvikle og teste en sykepleiemodell for å avdekke, respondere og følge opp tidlige tegn på funksjonssvikt hos hjemmeboende eldre mennesker som mottar hjemmebaserte tjenester. Modellen bygger på verktøyet SAFE – «Tidlig oppdagelse av SubAkutt Funksjonssvikt hos Eldre», teorier om menneskers grunnleggende behov, samt teoretisering av kliniske beslutningsprosesser i sykepleie. Modellen vil inkludere kliniske målinger, følge sykepleieprosessens prinsipper og baseres på teamarbeid.

Det er et kjent og erkjent behov for mer systematisk og strukturert oppfølging av pasienter som får helsetjenester i eget hjem. De fleste av disse pasientene har mange samtidige sykdommer, flere diagnoser og komplekse behov som krever tett faglig oppfølging. De fleste av disse er eldre, og tilhører gruppen over 80 år. Tjenestemottakere i gruppen 80-89 år mottar i gjennomsnitt 20 timer helsehjelp per uke. Til nå har vilkårene til å avdekke, følge opp og dokumentere funksjonssvikt og komplikasjoner relatert til grunnleggende behov på en strukturert måte vært begrenset, og ofte tilfeldig. En utfordring i hjemmetjenestene er at mange ansatte har ansvaret for de samme pasientene, og de fleste av disse møter pasientene alene. For å sikre kontinuitet og kvalitet, er det nødvendig å ha metoder og systemer for strukturert og systematisk kartlegging og dokumentasjon som sikrer at relevante og viktige pasientdata er tilgjengelig. For pasienter med store behov for oppfølging øker antallet ansatte, samtidig som behovet for systematikk, kontinuitet og koordinering er betydelig. For disse pasientene er det særlig viktig at det finnes en kvalitetssikret arbeidsmetode for observasjon, vurdering, beslutningstaking og dokumentasjon av helse, tilstand, situasjon og funksjon som sikrer at man fanger opp endringer tidlig. På den måten kan man forebygge forverring av helsetilstand og iverksette tiltak for å unngå eller utsette funksjonssvikt og skrøpelighet.

Stilling 3 - FUME-CoC Fundamentals of Care Models in relation to Continuity of Care

Prosjektleder: Professor Gunilla Borglin

Prosjektet har til hensikt å utvikle og teste pasientsentrerte modeller med fokus på kontinuitet knyttet til grunnleggende sykepleie til eldre som mottar hjemmebaserte tjenester. Forskning indikerer at helse- og omsorgstjenestene er fragmentert og preget av diskontinuitet i dagens organisering av de stadig mer teknologiske og komplekse helsetjenestene, uavhengig av helsetjenestenivå. Sykepleieforskning har til nå hovedsakelig fokusert på kontinuitet knyttet til i) informasjonsoverføring, ii) kommunikasjon og iii) koordinering av pleie og omsorg over tid. I en nyere rapport (2019) legger WHO vekt på viktigheten av kontinuitet i helsetjenestene og presenterer retningslinjer for hvordan kontinuitet og integrering av helsetjenester kan og bør implementeres med et spesielt fokus på omsorg og tjenester til eldre. Konsensus om begreper og definisjoner av disse, er grunnlaget for å utvikle indikatorer for evidensbaserte prosesser og resultatmål for pleie- og omsorgskvalitet. Den rådende kunnskapen om begrepet kontinuitet i sykepleieforskning gjenspeiler at evidensen er fragmentert, mens det samtidig benyttes ulike begreper om de samme fenomenene, som integrert omsorg, koordinert omsorg og kontinuerlig omsorg. Det er imidlertid uklart hvordan begrepene overlapper hverandre, og forskjellene mellom dem er utydelige. Operasjonaliseringen og definisjonene som er foreslått for begrepet kontinuitet gjenspeiler heller ikke viktigheten av kontinuitet på et klinisk praksisnivå, organisatorisk/ strukturelt nivå eller på et systemnivå. Sykepleiernes innsats og arbeid med hensyn til kontinuitet og diskontinuitet knyttet til grunnleggende sykepleie til hjemmeboende eldre, eller hvordan sykepleie til eldre påvirkes, er i liten grad beskrevet.

Kompetanse og kvalifikasjoner

For å bli tatt opp til forskerutdanning ved en svensk høyere utdanningsinstitusjon er det generelle kvalifikasjonskravet 240 studiepoeng, hvorav minst 60 studiepoeng må være på masternivå. For å bli tatt opp til forskerutdanning innen sykepleie, er det spesielle kvalifikasjonskravet minst 120 studiepoeng i emnet sykepleie, hvorav minst 30 studiepoeng må være på masternivå og av disse må minst 15 studiepoeng være selvstendig arbeid i emnet sykepleie. Dette betyr at en person med bachelorgrad (180 studiepoeng) og mastergrad (min. 60 studiepoeng) i sykepleie, hvorav minst 15 studiepoeng er en masteroppgave, er kvalifisert.

«For admission to doctoral studies, applicants must meet the requirements of both general and specific eligibility (the Higher Education Ordinance, Chap. 7 sect. 35). General eligibility for admission requires a second-cycle qualification (MA) of at least 240 ECTS credits, including at least 60 ECTS credits at second-cycle (MA) level, or largely equivalent knowledge acquired in Sweden or abroad. Specific eligibility requirements for doctoral studies in nursing include a second-cycle qualification in nursing and completed courses in the subject/main field of nursing ofat least 120 ECTS credits, of which at least 30 ECTS credits at second-cycle level, including an independent project (degree project) of at least 15 ECTS credits. Specific eligibility is also granted applicants who have acquired equivalent qualifications in a different order in Sweden or abroad.»

Det vises forøvrig til Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat for generelle kriterier for stillingene.

Vurderingskriterier for ansettelse

Ansettelse vil bli basert på en helhetsvurdering av søkers kompetanse og gjennomføringsevne, med hensyn til å kunne fullføre en doktorgradsutdanning som fører frem til graden ph.d. Søkere blir vurdert og rangert etter følgende:

  • Tidligere vitenskapelige arbeider (masteroppgave, andre vitenskapelige publikasjoner)
  • Andre akademiske og sykepleiefaglige meritter og erfaringer
  • Vedlagt protokoll til et valgfritt engelskspråklig tidsskrift for en systematisk litteraturstudie med valgfritt design
  • Skriftlig fremstillingsevne på engelsk
  • God skriftlig og muntlig fremstillingsevne i et av de skandinaviske språkene (norsk, svensk, dansk), samt engelsk
  • Personlige egenskaper, som å vise engasjement, være ansvarsfull, strukturert, produktiv, forholde seg til rammer og holde tidsfrister. Kandidaten må ha sosial kompetanse, være åpen for et nært samarbeid med norske, svenske og danske veiledere og kolleger, tåle høyt arbeidspress og kunne arbeide like godt i team som alene

Søknaden

Søknad sendes inn elektronisk via jobbnorge.no og skal inneholde:

  • Søknadsbrev skrevet på engelsk, med en kort beskrivelse av motivasjon for å søke stillingen
  • CV skrevet på engelsk
  • Vitnemål, inkludert liste over gjennomførte emner og/ eller kurs med karakterer og datoer, samt dokumentasjon på språkkunnskaper
  • Kopi av eller lenke til mastergradsoppgaven
  • Om relevant, kopi av publiserte vitenskapelige arbeider
  • Ønskelig med anbefalingsbrev fra veileder, overordnet eller kollega
  • Ved interesse for flere enn ett av prosjektene skal dette oppgis, gjerne i prioritert rekkefølge. Forskningsprotokoll leveres da for hvert av prosjektene som er av interesse
  • En forskningsprotokoll til et valgfritt engelskspråklig tidsskrift for en systematisk litteraturstudie innen ett av de tre ph.d.-prosjektene stillingene er knyttet til (POP, SAFE eller FUME-CoC)

    Protokoll for systematisk litteraturstudie kan ettersendes og må foreligge senest 18. desember.

    Protokollen sendes da til prosjektleder for det aktuelle prosjektet via e-post.

Vi tilbyr

  • Internasjonalt forskningsmiljø
  • Godt kollegialt og faglig miljø
  • Fleksibel arbeidstid og gode velferdsordninger
  • Pensjonsordning i Statens pensjonskasse
  • Moderne lokaler og gode IKT-løsninger

Øvrige opplysninger

Stillingene er plassert i stillingskode 1017 Stipendiat, med lønnstrinn 59 som for tiden tilsvarer årslønn kr 523 200.

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til prosjektleder for prosjektet det søkes tilknytning til:

POP: Siren Eriksen, e-post: siren.eriksen@ldh.no, tlf.: 992 93 231

SAFE: Edith Roth Gjevjon, e-post: edith.gjevjon@ldh.no, tlf.: 473 76 809

FUME-CoC: Gunilla Borglin, e-post: gunilla.borglin@ldh.no, tlf.: + 46 70 053 31 86

For generelle spørsmål om programmatisk forskningsplattform, kontakt plattformleder, professor Gunilla Borglin.

Søknadsfrist er 13. desember. Intervjuer vil finne sted kort tid etter søknadsfristens utløp.

Tiltredelse etter avtale.

Søk på stillingen

Powered by Labrador CMS