Ledig stilling på Universitetet i Oslo

Blindern og Urbygningen (Foto: Wikimedia og Colourbox)
Blindern og Urbygningen (Foto: Wikimedia og Colourbox)

Postdoktor i rettsvitenskap (FUTURES4Fish)

Søknadsfrist: 05.10.2022

Om stillingen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er Norges eldste og høyest rangerte forsknings- og utdanningsinstitusjon med 28 000 studenter og 7 500 ansatte. Faglig bredde og internasjonalt anerkjente forskningsmiljøer gjør UiO til en viktig samfunnsaktør.


Nordisk institutt for sjørett (NIFS) er en av fem grunnenheter ved Det juridiske fakultet. Instituttet er et ressurssenter for forskning innen sjørett, forsikringsrett, energi- og klimarett i Norden, så vel som i mer grunnleggende formuerett og utvalgte deler av forvaltningsretten.

Stilling som postdoktor i rettsvitenskap (SKO 1352) er ledig ved Nordisk institutt for sjørett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Stillingen er finansiert av Norges Forskningsråd (NFR) og er en del av prosjektet FUTURES4Fish: Tilpasningsdyktige sosio-teknologiske løsninger for norsk fiskeri og havbruk, F4F. Det tverrfaglige prosjektet ledes av Norges arktiske universitet (UiT).

Postdoktoren vil jobbe innenfor FUTURES4Fish-prosjektet. For mer informasjon om prosjektet, se her. Stillingen som postdoktor går over 2,5 år. Arbeidsstedet er Oslo.

Mer om stillingen

Målene for det tverrfaglige F4F-prosjektet inkluderer bla: å kartlegge og analysere overordnede trender som former morgendagens norske fiskeri- og havbruksmarkedsmiljø, og identifisere potensielle scenarier og løsninger i et 20 års perspektiv. Dette inkluderer å identifisere elementer av fremtidige juridiske spenninger på feltet og presentere juridiske løsninger for bruk av neste generasjons teknologier og praksis. Alle deltakerne i prosjektet får være med i et introduksjonsprogram for å øke sin kunnskap og bevissthet om fiskerinæringen. Introduksjonsprogrammet inkluderer besøk til fiskebåt(er) og akvakulturanlegg, besøk til lokalsamfunn og deltakelse i møter med berørte parter. Alle deltakerne vil også bli inkludert i prosjektaktiviteter knyttet til vitenskapsformidling, undervisning og prosjektledelse.

De juridiske deltakerne i prosjektet vil jobbe i tett samarbeid med de andre forskerne ved UiT, men vil foreta uavhengige analyser ved Nordisk institutt for sjørett, og samarbeide med både forskere innen skipsautonomi og innen akvakultur og fiskeri.

Det er stor fleksibilitet når det gjelder nærmere angivelse av forskningstema. Ethvert tema som tar for seg sammenhengen mellom lov og teknologisk utvikling i fremtidens fiskeri og akvakultur vil bli vurdert. Eksempelvis er følgende tre forskningsområder relevante i FUTERS4Fish-prosjektet:

(1) Autonomi i fiskeriregulering:

De regulatoriske utfordringene knyttet til autonomi i kommersiell skipsfart (last og passasjerer) har blitt diskutert mye de siste årene, inkludert i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, innenfor dens "Regulatory Scoping Exercise". En tilsvarende øvelse er imidlertid ikke gjennomført med hensyn til regulering av fiskefartøy og fiskeri- og akvakulturvirksomhet. Mange av reglene som nå studeres internasjonalt gjelder, men på en noe annen måte, for fiskefartøy. Eksempler inkluderer COLREG-reglene som har spesielle prioriteringsregler for (ulike typer) fiskefartøy, og Torremolinos-konvensjonen/EU-reglene som gir spesielle sikkerhetsregler for fiskefartøy. De juridiske utfordringene knyttet til en økende automatisering av drift av fiskefartøy og fiskeredskaper fortjener en grundig analyse, som tar hensyn til både internasjonal og norsk lov. Slike analyser vil gjelde forhold knyttet til drift av fiskefartøy og fiskeredskaper som økt bruk av satellitt- og kamerateknologier for å identifisere og kontrollere fangster), akvakulturdrift (automatiserte fôrings- og servicefunksjoner, inkludert (halv)automatiserte servicefartøy), samt økt bruk av «smarte» kontrakter i fiskerinæringen (for automatisk utførelse av kontrakter, eller enkel overføring av kvoter).

(2) Motstridende bruk av hav:

Utviklingen i fiskeri- og akvakulturnæringen (f.eks. bytte til alternativt brensel, økt avhengighet av akvakultur), så vel som i andre marine og maritime næringer (f.eks. skifte mot havbaserte fornybare energikilder), og økt bruk av autonome teknologier i marine og maritime operasjoner (f.eks. autonom skipsfart, bruk av autonome kjøretøy for havdatainnsamling), gir opphav til nye utfordringer med hensyn til motstridende bruk av havrommet og deres styring. Fremtidige juridiske spørsmål og konflikter bør analyseres fra et styringsperspektiv, der man også ser på potensielle løsninger for å løse slike konflikter knyttet til kystfiskeri og akvakultur. Det kan f.eks. dreie seg om tillatelse og lisensieringspraksis, marin arealplanlegging eller nye styringsløsninger, slik som dynamisk havforvaltning som skyldes teknologiske innovasjoner.

(3) Ny bruk av maritime stordata

Data om skips bevegelser og praksis til sjøs - fra AIS, sensorer om bord og andre kilder - åpner nye muligheter for å overvåke, forstå og håndheve fiskerier i fremtiden. For eksempel gir koordinerte sanntidsdata om ilandført fangst grunnlag for et potensielt nytt system for styring av havneinnløp. Dette kan bidra til betydelig åpenhet og bidra til mer effektiv håndheving. Strekkoding og andre bioteknologiske verktøy forbedrer mulighetene for å verifisere produktidentifikasjon, som kan brukes til å fremme bærekraftig fiskeripraksis. Dessuten gir AIS-informasjon detaljerte data om fartøyets bevegelser. Disse dataene kan brukes til å forstå fiskefartøyenes navigering, f.eks. med det formål å kvantifisere COLREGS-bestemmelser som er relevante for fiskefartøyer med det formål å generere navigasjonsalgoritmer. Dataene kan også forstås med det formål å identifisere IUU-fiskerier, "atypisk oppførsel" av fartøyer til sjøs, potensielle skip-til-skip-overføringer av last osv. Selv om de er potensielt effektive, gir alle disse systemene opphav til viktige juridiske spørsmål knyttet til havretten (tilgang til fiskerier og havner, håndhevingsbegrensninger), sjørett (offentlig og privat), samt spørsmål om dataintegritet for selskaper og enkeltpersoner.

De forskjellige delene kan kombineres eller gjennomføres som separate forskningsprosjekter/artikler av samme kandidat.

Kvalifikasjonskrav og personlige ferdigheter

  • Det kreves norsk doktorgrad i juss eller tilsvarende. Søkere må ha levert sin doktoravhandling til bedømmelse innen fristen. Tilsetting er avhengig av oppnådd doktorgrad.
  • Det kreves også norsk femårig mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende.
  • For tema 1 gjelder følgende: Søkere må ha gode ferdigheter i norsk eller et annet skandinavisk språk.
  • For emne 2 og 3 gjelder følgende: Søkere må ha gode engelskkunnskaper.
  • Søkere må kunne jobbe selvstendig og strukturert.
  • Søkere må ha gode samarbeidsevner og evne til å bidra til utvikling av det aktuelle forskningsemnet.
  • Søkere må ta aktiv del i utviklingen av et godt fagmiljø.
  • Tidligere arbeid i et multi- eller tverrfaglig miljø og arbeidserfaring med noen av temaene som skal forskes på (som fiskeri, akvakultur, marine operasjoner, informasjon og/eller autonome teknologier) anses å være en fordel.

Søknaden skal inneholde

  • Et søknadsbrevsom beskriver søkerens kvalifikasjoner og motivasjon for stillingen.
  • En prosjektbeskrivelse på 5-10 sider som forklarer hvordan de ville ta forskningsoppgaven sin i et 2, 5-årig prosjektdesign. Dette inkluderer en beskrivelse av den teoretiske bakgrunnen, prosjektets mål, dets metodikk og refleksjoner rundt potensielle etiske utfordringer. Forslaget skal tydelig vise hvordan forskningen vil bidra til prosjektet.
  • CV (med en liste over utdanning, stillinger, undervisningserfaring, administrativ erfaring og andre kvalifiserende aktiviteter)
  • Kopier av vitnemål med alle karakterer inkludert i graden, vitnemål og fullstendig publikasjonsliste (dersom originalspråket på vitnemål/sertifikater ikke er engelsk eller et skandinavisk språk, må en engelsk oversettelse leveres i tillegg til en kopi av originalen) . Utenlandske vitnemål skal inneholde offisiell dokumentasjon om karaktersystemet sammen med den offisielle karakterskalaen.
  • Opptil 3 vitenskapelige arbeider. Dersom verk er skrevet av flere forfattere, skal arbeidsfordelingen mellom dem dokumenteres med medforfatterens erklæring.
  • En referanseliste (2-3 referanser med navn, relasjon til søker, e-postadresse og telefonnummer).
  • Det forventes at postdoktorer bidrar med artikler. Søkeren bør presentere en publiseringsstrategi for forskningen som er utført i prosjektet.

Det forutsettes at søkeren vil kunne gjennomføre prosjektet i løpet av ansettelsestiden.

Alle dokumenter må være på engelsk eller et skandinavisk språk. Søknad med vedlegg sendes via vårt elektroniske rekrutteringssystem, klikk på "Søk stilling

Vurderingsgrunnlag

Kandidatene vurderes av en bedømmelseskomite som vil rangere kandidatene på grunnlag av kriteriene ovenfor, spesielt i forhold til deres evne til å gjennomføre det foreslåtte prosjektet innen den tildelte tiden.

Aktuelle kandidater vil bli innkalt til intervju.

Vurderingen gjennomføres av en bedømmelseskomité som foretar rangering basert på kriteriene ovenfor og intervjuer av aktuelle kandidater. I enkelte tilfeller nedsettes det en egen intervjukomite. Fakultetets ansettelsesorgan fatter endelig vedtak i ansettelsessaken.

Vi tilbyr

  • Lønn for postdoktor (SKO 1352) fra NOK 573 900,- til 636 700,- per år
  • Et inspirerende, vennlig og inkluderende arbeidsmiljø
  • Pensjonsordning i Statens Pensjonskasse
  • Velferdsordninger

Andre opplysninger

Se forskrift om ansettelsesvilkår, samt retningslinjer for ansettelse i postdoktorstillinger ved Universitetet i Oslo.

Ingen kan tilsettes for mer enn én postdoktorperiode ved Universitetet i Oslo.

I henhold til offentleglova § 25 annet ledd kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten.

UiO har en overtakelsesavtale for alle tilsatte med formål å sikre rettighetene til forskningsresultater m.m.

Inkludering og mangfold er mål i fakultetets strategi. UiO har et personalpolitisk mål om å oppnå en balansert kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Videre ønsker vi medarbeidere med ulike kompetanser, fagkombinasjoner, livserfaring og perspektiver. Vi vil tilrettelegge for medarbeidere som har behov for det.

Dersom det er kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn, skal vi innkalle minst én søker i hver av disse gruppene til intervju.

Kontaktinformasjon

For spørsmål om rekruttering og tilsettingsprosessen: Personalkonsulent Siri Martenson

Søk på stillingen

Powered by Labrador CMS