Nytt om navn

Nye prorektorer ved BI

15. mai 2018

Styret ved Handelshøyskolen BI godkjente i dag å tilsette professor Hilde C. Bjørnland som prorektor for forskning og fagressurser, professor Bendik Meling Samuelsen som prorektor for studier og programmer, og professor Amir Sasson som prorektor for innovasjon og outreach. De tre prorektorene tilsettes i åremål for perioden 2018 – 2022.

Les mer her


Karen Parish

08. mai 2018

Stipendiat Karen Parish disputerer for sin doktorgrad 14. mai 2018 med en avhandling om hvordan den globale logikken om menneskerettigheter er innlemmet i International Baccalaureatet. Festsalen i Gamlebygget på Høgskolen i Innlandet.

 

Tittel på avhandlingen er "An embedded human rights logic? A comparative study of International Baccalaureate schools in different contexts".

Les mer her


Gunhild Bjaalid

04. mai 2018

20. april disputerte Gunhild Bjaalid for graden philosophiae doctor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiS med avhandlingen «Et sic operatur? Effekten av organisatoriske endringer i sykehussektoren». Bjaalid ser her på hvordan endringer i oppgaveplanlegging, arbeidsflyt, ledelse- og organisasjonsdesign påvirker ansatte og organisasjonen som helhet.

Tidligere forskning indikerer at mange endringsprosesser enten er mislykkede, eller ikke blir som forventet. Bjaalids avhandlingen gir nyttig kunnskap til hvordan sykehusledelsen skal håndtere igangsetting av nye helse-IT-systemer, omorganisering og effektivisering av sykehusdriften.

– Å finne gode løsninger for hvordan sykehusene kan driftes mest mulig effektivt samtidig som de holder høy kvalitet både i pasientbehandling og arbeidsmiljø for de ansatte, er krevende, men også helt nødvendig med tanke på de store utfordringene vi har i helsesektoren i årene framover, forklarer Bjaalid som viser til at folk lever lenger, flere har kroniske sykdommer som krever langvarig oppføling av helsevesenet, nye og svært dyre medisiner kommer stadig på markedet, samtidig som ressursene man har til sykehusdriften ikke nødvendigvis øker i samme takt som kravene. Foto: Asbjørn Jensen/UiS


Gunn Eva Solum Myren

26. april 2018

Disputas: Gunn Eva Solum Myren (FSH)

 04 mai 2018 14:00 Juvika, Nord universitet Namsos

Gunn Eva Solum Myren disputerer for graden Philosophiae Doctor (ph.d.) ved Nord universitet, Namsos fredag 4. mai 2018.

Tittel på avhandlingen:
Dagaktivitetstilbud for personer med demens som bor hjemme.
«Dagen i dagen kan bli vår beste dag».

Les mer her


Elisabeth Brekke Stangeland

20. april 2018

Tirsdag 24. april disputerer Elisabeth Brekke Stangeland for ph.d-graden ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger med avhandlingen Språklig mestring, lek og sosial kompetanse hos de yngste barna i barnehagen – en studie av variasjon og sammenhenger.

Elisabeth Brekke Stangelands doktoravhandling synliggjør sammenhenger mellom språkferdigheter og sosial kompetanse hos barn når de er 2 år og 9 måneder. Dette er viktig kunnskap for alle som jobber med barn.

Et av hovedfunnene i Stangelands avhandling er at det er sammenheng mellom barns språklige ferdigheter og sosial fungering allerede når de er 2 år og 9 måneder gamle.
 Det er stor variasjon i barns deltakelse i lek i barnehagen. Barn med svake språkskårer er mindre aktive i lek og andre aktiviteter som krever at de må ta i bruk språket, enn barn med sterke språkferdigheter. Dette har ikke tidligere blitt undersøkt hos så små barn i en norsk barnehagekontekst. 

Tradisjonelt har forskning og kunnskap om denne tematikken hørt hjemme i psykologien og spesialpedagogikken, med barn som har spesifikke språkvansker. Denne avhandlingen viser imidlertid at sammenhengen mellom språk og sosial fungering synes å være et generelt fenomen, og ikke bare noe som gjelder barn med spesifikke språkvansker. Dette er viktig kunnskap for allmennpedagoger som møter barna i barnehagen.

I sitt doktorgradsarbeid har Brekke Stangeland brukt data fra Stavangerprosjektet, som har fulgt 1005 barn i Stavanger kommune fra barnehagen til 5. klasse. Det er de ansatte i barnehagen som har gjort observasjonene i tre måneder fra den dagen barna i studien fylte 2,5 år. Denne metoden gir et helhetlig og dynamisk bilde av hvordan barn fungerer i hverdagen.


Jørgen Fossland

09. april 2018

Jørgen Fossland er tilsatt som universitetsdirektør ved UiT Norges arktiske universitet i åremålsstilling for perioden 1.6.2018 – 31.5.2024.

Jørgen Fossland (47) har vært konstituert universitetsdirektør ved UiT siden april 2017. Før det kom han fra stillingen som fakultetsdirektør ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL).

Fossland er Cand.philol. i filosofi, og har siden 1996 vært ansatt i ulike stillinger ved UiT.

– Vi har ansatt den aller beste kandidaten som universitetsdirektør ved UiT for de neste seks årene, sier rektor Anne Husebekk. Foto: Randi Solhaug


Tor Godal

05. april 2018

Tor Asmund Godal er ansatt som kommunikasjonsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB). Godal har bred redaksjonell og kommunikasjonsfaglig bakgrunn fra arbeid som prosjektleder, journalist og redaktør. De siste 18 årene har han arbeidet i TV2, der han blant annet har vært redaksjonssjef for Aktualitetsavdelingen og for Samfunnsavdelingen.

– Å være kommunikasjonsdirektør for en så stor og kompleks virksomhet som et universitet, er en svært spennende og utfordrende oppgave som jeg gleder meg til å ta fatt på, sier Tor Asmund Godal. 

– Vi er svært tilfreds med å ha rekruttert en svært dyktig kommunikasjonsdirektør sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm. Foto: Erik Edland/TV2.

Les mer her


Reza Askarinezhad

20. mars 2018

Reza Askarinezhad (33) har disputert for doktorgraden i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Hans avhandling dreier seg om forvaltning av produsert vann.

Produksjon av uønsket vann fra olje og gassbrønner er et stadig mer alvorlig problem med negative økonomiske, miljømessige og operative konsekvenser. Derfor er temaet produsert vannforvaltning   stadig viktigere i petroleumsindustrien.

Gjennom et omfattende laboratoriearbeid har Askarinezhad forsøkt ulike måter å bruke kjemikalier på, for å kontrollere og minimere produksjon av uønsket vann. Det har vært særlig viktig å bruke miljøvennlige kjemikalier. Arbeidet ble utført for forskjellige formasjonstyper, under ulike fuktpreferanser.

Forskeren konkluderer med at det fins miljøvennlige kjemikalier som er teknisk egnet for å kontrollere uønsket vannproduksjon. Avhandlingen foreslår nye kjemiske systemer og en nyskapende behandlingsmetode for dette.

I sitt doktorgradsarbeid har Askarinezhad vært tilknyttet Institutt for petroleumsteknologi ved UiS og forskningssenteret Drillwell på IRIS. Disputasen fant sted 2. februar 2018. Avhandlingens tittel er “Produced Water Management - Chemical Water Shutoff and Disproportionate Permeability Reduction”.


Ruth Beatriz Mezzalira Pincinato

19. mars 2018

Ruth Beatriz Mezzalira Pincinato (34) har disputert ved Universitetet i Stavanger med en avhandling om sjømat-markeder.

Fiskeoppdrett og fiskeri er de viktigste produksjonsteknologiene for sjømat. De to produksjonsmetodene er svært forskjellige, og deres relative betydning har blitt radikalt endret de siste tiårene. Oppdrettsproduksjon øker raskt, mens landingene av fisk har vært stabile på rundt 90 millioner tonn per år siden slutten av 1980-tallet.

Å gi riktige insentiver til effektiv sjømatproduksjon, markedsutvidelse og effektiv forvaltning er avgjørende for å utvikle vellykkede og bærekraftige fiskeri- og oppdrettsnæringer. Pincinatos doktorgradsavhandling ser nærmere på fem spesifikke problemstillinger innenfor disse temaene.

De tre første artiklene studerer forhold knyttet til norske fiskerier, som produksjonsrisiko, landingssteder og konsekvenser av overførbare kvoter. De to siste ser på grensene for brasilianske sjømatmarkeder og samspill mellom produkter fra import og innenlandsk produksjon, og fra oppdrett og fiskeri.

Pincinatos avhandling gir ny kunnskap om sjømatproduksjon og markeder, som kan støtte næringslivets og myndighetenes beslutninger.

Doktorgradsarbeidet har vært delfinansiert av forskningsrådene i Norge og Brasil. Avhandlingen har tittelen «Essays om sjømatproduksjon og markeder».


Friederike Wildschütz

15. mars 2018

Friederike Wildschütz disputerer ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger 19. mars 2018. Hun har sett på pianistens rolle i Arnold Schönbergs sangsyklus «Das Buch der hängenden Gärten» fra 1909.

«Das Buch der hängenden Gärten», opus 15, regnes som en av de viktigste sangsyklusen i det 20. århundre, og det er tidligere ikke forsket på pianistens rolle ved fremføring av sangene.

Sangsyklusen har et atonalt tonespråk. Krever en slik sangsyklus andre ferdigheter av pianisten? spør Wildschütz i avhandlingen som har tittelen «Into the Hanging Gardens. A Pianist's Exploration of Arnold Schönberg's Opus 15».

Prosjektet er finansiert av Universitetet i Stavanger og inngår i Det nasjonale program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

I tillegg til fire konserter består forskningsprosjekts kunstneriske sluttprodukt av refleksjonsteksten «Into the Hanging Gardens: A Pianist's Exploration of Arnold Schönberg's Opus 15».

Hele prosjektet er tilgjengelig på https://www.researchcatalogue.net/profile/show-exposition?exposition=304529

Les mer på uis.no.


Cass Sunstein

14. mars 2018

Jussprofessor Cass Sunstein (63) ved Harvard University i USA den internasjonale Holbergprisen 2018 for arbeidet sitt.

Prisen er på seks millioner kroner og blir delt ut ved Universitetet i Bergen.

«En av vår tids viktigste intellektuelle», kaller Holbergkomiteen ham.

Han har forsket på alt fra lover og regler til risiko, fra statsapparatet til konspirasjonsteorier, fra ytringsfrihet til dyrs rettigheter, skrevet 48 bøker og hundrevis av vitenskapelige artikler og jobbet for den tidligere amerikanske presidenten Barack Obama.

Les mer her


Camilla Serck-Hanssen

13. mars 2018

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Camilla Serck-Hanssen, har blitt valgt til ny vitenskapelig leder for Senter for grunnforskning (Centre for Advanced Study/CAS Oslo). Serck-Hanssen skal lede senteret de neste tre årene.

– CAS Oslo er en flott institusjon, og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene, forteller Serck-Hanssen.

Serck-Hanssen er den sjette vitenskapelige lederen i senterets historie. Hun tar over i høst etter Vigdis Broch-Due, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen.

Les merpå CAS Oslo sine nettsider.


Christina Furskog Risa

06. mars 2018

Christina Furskog Risa disputerte for doktorgraden i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger 23. februar 2018. Hun har studert hvordan jordmødre kan skape tillit mellom seg og den gravide, og har spesielt sett på forholdet mellom jordmødre og gravide med diabetes.

Ved risikosvangerskap blir den gravide henvist videre til spesialisthelsetjenesten for nøyaktige målinger av for eksempel barnets størrelse. Men Furskog Risa fant at det er viktig at jordmor likevel går gjennom den tradisjonelle jordmor-rutinen med disse kvinnene, som å måle og kjenne på magen for å anslå barnets størrelse. Denne undersøkelsen og berøringen den medfører, kan gjøre at kvinnene åpner seg og kommer med sine bekymringer til jordmoren.

I avhandlingen «Communication in midwifery consultations in specialist antenatal care - pregnant women with diabetes and their midwives» oppdaget Furskog Risa også at de gravide ofte ikke formulerte bekymringene sine som direkte spørsmål, men mer som indirekte kommentarer. Derfor er det viktig at  jordmor er lyttende og oppmerksom under konsultasjonen for å kunne plukke opp det som kan tolkes som uuttalte spørsmål. 

Konsultasjonen bør også foregå i et egnet undersøkelsesrom, den bør ikke bli avbrutt, og det bør settes av nok tid slik at den gravide ikke opplever tidspress. Dessuten er det en fordel om den gravide kan treffe samme jordmor gjennom svangerskapet.


Marina Alexeeva

05. mars 2018

Marina Alexeeva har disputert ved Universitetet i Stavanger med en avhandling om DNA-skader.

Informasjon om menneskets utseende og funksjon lagres i DNA-molekylet. DNA er ustabilt og hvert eneste minutt oppstår det feil i hver celle i kroppen vår.

Heldigvis har vi et reparasjonssystem som beskytter DNA fra skader som fører til potensielt skadelige mutasjoner. Det kalles baseutkuttingsreparasjonssystemet, som var tema for Alexeevas doktorgradsarbeid. Alexeeva studerte funksjonen til to enzymer, som fjerner en DNA-skade kalt uracil.

Forskningen påviste en hittil ukjent aktivitet hos disse enzymene, noe som øker vår forståelse av dynamikken i DNA-reparasjonen. Alexeeva og kolleger studerte også reparasjonsmekanismer av en annen DNA-modifikasjon, dobbeltmetylert cytosin, som ikke er forsket på før. De påviste at to bakterielle enzymer kan starte reparasjon av denne skaden i DNA.

I sitt doktorarbeid har hun vært tilknyttet Centre for Organelle Research (CORE) og Institutt for matematikk og naturvitenskap ved UiS. Hun forsvarte avhandlingen «DNA-glykosylaser i reparasjon av deaminert og dimetylert cytosin» i disputas ved UiS den 12. februar.


Ketil Lund

28. februar 2018

Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern ble tildelt advokat og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund under Skuddårsseminaret ved Høgskolen i Sørøst-Norge. – Hans stemme mot tvang har vært veldig viktig i mange år, sier HSN-professor.

– Dette var særs hyggelig, sier Ketil Lund om prismottakelsen.

– Priser blir ikke sjelden gitt til personer som meg selv, som ikke fortjener dem. Likevel synes jeg denne prisen er veldig hyggelig, fordi ofrene for tvangspsykiatrien har ligget meg på hjertet, siden jeg som ung advokat for nærmere 50 år siden kom i kontakt med dem, og fordi prisbeløpet kan videreformidles til arbeid for dem – en sak som fremdeles er særs viktig. Foto: Stian Kristoffer Sande.

Les mer her


Øivind Wilhemsen

19. februar 2018

Øivind Wilhemsen (32), forsker fra SINTEF og professor II på NTNU, mottar Forskningsrådets pris for unge forskere 2018.

Prisen er innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, for original forskning på boble- og dråpedannelser på nano-skalanivå.

– Jeg er veldig stolt av å få denne prisen, og jeg håper det vil inspirere minst en ung forskerspire til å velge å bli forsker, sier Wilhelmsen.

Wilhelmsen forsker på nanoteknologi. En nanometer er en milliontedels millimeter, det vil si veldig smått. Nanoteknologi gjør at vi kan skape nye materialer med superegenskaper som for eksempel kan anvendes til medisin og nye energiløsninger.

Wilhelmsen har forsket spesielt på overflatene til nanoskopiske objekter. Overflatene påvirker egenskapene ved et materiale, og ved å spesialtilpasse form og fasong kan man også endre disse egenskapene.

Les mer her


Eirin Abrahamsen

12. februar 2018

Eirin Abrahamsen (31) fra Sandnes har i sin doktoravhandling utviklet bedre og mer miljøvennlige kjemikalier som kan hindre isdannelse i gassrørledninger.

Abrahamsen disputerte til doktorgraden ved Universitetet i Stavanger 1. februar.

Når naturgass og vann blir utsatt for høyt trykk og kalde sjøbunnstemperaturer, kan det føre til en type ising som skaper problemer. Is-lignende strukturer kalt gasshydrater kan tette rørledningene og dermed hindre produksjon og transport av olje og gass.

Ofte brukes en slags frostvæske for å forhindre dannelse av gasshydrater, men problemet er at du må ha store mengder for at det skal være effektivt.

De siste 10-20 årene har det vært stor interesse for alternativer, som for eksempel lavdoserings hydrat-inhibitorer, forkortet LDHI-er. Dette er kjemikalier som kan brukes i stedet for, eller sammen med frostvæskene. På grunn av de strenge HMS-reglene i Norge er det svært få kjemikalier av denne typen som brukes i Nordsjøen i dag.

I sitt doktorgradsarbeid har Abrahamsen utviklet og testet mange ulike og nye typer LDHI-er. Flere av disse har gitt gode resultater, spesielt én type ga god effekt samtidig som den er miljøvennlig nok til å brukes på norsk sokkel.

I sitt doktorgradsarbeid har Abrahamsen vært tilknyttet Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi (IKBM) ved UiS. Abrahamsens avhandling har tittelen «Investigation of New Classes of Low Dosage Hydrate Inhibitors».


Hein Meling

08. februar 2018

Professor Hein Meling ved Institutt for data- og elektroteknikk (UiS) får 10 millioner kroner fra IKTPLUSS til sitt prosjekt «Efficient Trustworthy Computing with Blockchains and Biometrics».

– Det er en stor anerkjennelse å bli tildelt midler til dette prosjektet, og det viser at forskningen vi driver med er viktig, sier professor Hein Meling ved Institutt for data- og elektroteknologi.

Søknaden var sendt i forbindelse med FRINATEK-tildelingen for 2018. Søknaden til Meling var en av 15 søknader som fikk samlet vurdering 6 eller bedre av ekspertpanelet og kvalifiserte for videre vurdering av IKTPLUSS. IKTPLUSS er Forskningsrådets store satsing på IKT-forskning og -innovasjon. Målet er å styrke kvaliteten og øke dristigheten og relevansen i norsk IKT-forskning. Foto: Ståle Freyer.

Les mer her


Kjell Overvåg

26. januar 2018

Professor Kjell Overvåg tar over som leder for Senter for Reiselivsforskning ved Østlandsforskning. Bakgrunnen er at førsteamanuensis Monica Breiby går over i stilling som postdoktor for reiseliv i prosjektet Bærekraftige Opplevelser i Reiselivet (BOR).

Senter for Reiselivsforskning er et samarbeid mellom Østlandsforskning, Høgskolen i Innlandet og Norsk institutt for naturforskning. Senteret skal styrke den reiselivsrelaterte forskningen i Innlandet og gjøre den lettere tilgjengelig og mer relevant for næringsaktører og offentlige myndigheter som jobber med reiselivsutvikling.

Les mer her.


Øyvind Bøhren

19. januar 2018

Professor Øyvind Bøhren får BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon 2018. - Bøhren deltar i mange av de store debattene om næringsliv, har internasjonalt gjennomslag og har solgt 150.000 lærebøker, uttaler juryen.

BIs pris for samfunnspåvirkning og forskningskommunikasjon deles ut til forskere som har bidratt til diskusjoner og endringer i samfunnet gjennom fremragende forskningskommunikasjon.

Les mer her


Jan Johansen Hempel

15. januar 2018

Jan Johansen Hempel (72) forsvarer sin doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger 19. januar. Hans forskning gir ny viten om et protein som opptrer i viktige immunreaksjoner.

Proteinet kalles TAP1, og forekommer i de fleste organismer. Hempels avhandling beskriver proteinets molekylære oppbygning og sammenligner det utviklingsmessig med tilsvarende hos andre arter, deriblant mennesket.

Proteinet vises å ha sin virksomhet i tilknytning til kloroplaster, eller celleorganeller. Det er da blant annet involvert i plantens selvforsvar.

Avhandlingen viser at proteinet og dets gen er aktivt i store deler av planten. Det er spesielt uttrykt ved dannelse av siderøtter, i blader ved reaksjon på mekanisk ødeleggelse (sår) og ved eksponering av kalsium. Eksperimentene viste redusert gen-aktivitet når proteinet ble utsatt for ulike typer stress-faktorer som metaller, temperatur og peroksider.

Hempels avhandling gir en bedre beskrivelse av biokjemisk regulering i cellene og organismene. Kunnskaper her kan ofte overføres fra en organisme til en annen, da de tilsvarende proteinenes oppbygning i stor grad er like.

Videre forskning vil vise om kunnskapen også kan brukes i større sammenheng. Det kan for eksempel være innenfor medisin, ettersom TAP1-proteinet er virksomt ved cellegiftbehandling av kreft hos mennesker. Det har også vist seg å være involvert i sykdommer som leukemi, leddgikt, diabetes og cøliaki.

Hempels avhandling har tittelen «Molecular Characterization of the Plastid-localized ABC Protein TAP1 in Arabidopsis thaliana».


Elisabeth Maråk Støle

10. januar 2018

Elisabeth Maråk Støle tilsatt som administrerende direktør for Forskningsselskapet SørVest AS .

Støle kommer fra stillingen som administrerende direktør i Møreforskning AS. Hun er født i 1968, er utdannet økonom, har bred yrkeserfaring fra industri, næringsliv og forskning og er godt kjent med universitets og høgskolesektoren. Hun har lang ledererfaring og en rekke styreverv i private og statlig eide selskaper.

– Med hennes internasjonale næringslivserfaring, herunder fra arbeid med fusjons- og integrasjonsprosesser, hennes kunnskap om UH sektoren og virkemiddelapparatet, og ikke minst hennes personlige egenskaper, mener styret hun er godt kvalifisert til oppgaven. Samfunnsengasjement, kunnskap om forskning, nettverk, organisasjons- og ledererfaring, er viktig når vi nå skal bygge et slagkraftig, stort institutt på Sør- og Vestlandet, og vi er svært glad for at hun har takket ja til stillingen, sier styreleder Hans Olav Lindal.

Les mer her


Marit Torgersen

03. januar 2018

Høgskolen i Innlandet, høgskolestyret vedtok i styremøte 19. desember å tilby Marit Torgersen stillingen som direktør for digitalisering og infrastruktur.

Marit Torgersen kommer fra stilling som direktør konsernstab i Eidsiva energi. Her har hun hatt ansvar for HR, IT, kommunikasjon og regional utvikling, personellsikkerhet, innkjøp og servicesenter. Hun har en Master of Science Information systems and organizational change fra London School of Economics, samt utdanning fra BI, Nord-Trøndelag distriktshøgskole og Trondheim ingeniørhøgskole.

Før Torgersen begynte i Eidsiva i 2009 jobbet hun i flere år som assisterende direktør og seksjonsleder for fagsystemer i Norges Bank. Etter planen vil hun starte opp i stillingen i mars 2018.

Les mer her


Aojie Hong

19. desember 2017

Aojie Hong (29) har avlagt doktorgrad i petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Han er den første uteksaminerte ph.d.-kandidaten fra Det nasjonale IOR-senteret.
Hongs avhandling diskuterer utfordringer ved å bruke beslutningsanalyseverktøy for å håndtere geologiske og petrofysiske usikkerheter i reservoarstyring.
En forutsetning for å ta gode beslutninger er at relevante og materielle usikkerheter blir kvantifiserte. Deretter må usikkerhetene oppdateres på en konsistent måte når ny informasjon blir tilgjengelig. Verdien av å redusere usikkerhet ved å hente inn ytterligere data og informasjon kan estimeres ved å bruke informasjonsverdikonseptet fra beslutningsanalyse.
Hongs forskning har vist verdien av å implementere beslutningsanalyse for å håndtere usikkerheter i reservoarstyring. Hans bidrag til Det nasjonale IOR-senteret er også av stor betydning, spesielt for hvordan senterets 12 industripartnere vil tenke optimalisering i årene som kommer.
Hongs doktoravhandling har tittelen «Managing geological uncertainty with decision analysis in reservoir management». Han avla disputas ved Det teknisk-naturvitenskapelige. (Foto: UiS/Kjersti Riiber)


Else Cathrine Rustad

14. desember 2017

Else Cathrine Rustad disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger 8. desember 2017.

Hun forsvarte avhandlingen Continuity of care from hospital to municipal health care. Experiences of older patients, next of kin and nurses

Else Cathrine Rustad har med denne avhandlingen utforsket og beskrevet hvordan eldre pasienter, deres pårørende og sykepleiere fra to ulike helsetjenestenivå erfarer overføring av pasienten fra sykehus til kommunal helsetjeneste.

Doktorgradsprosjektet består av tre delstudier hvor det første utforsker eldre pasienters erfaringer med brukermedvirkning og kontinuitet i pleie og behandling i gjennom overføringsforløpet. Det andre delstudiet fokuserer på pårørendes erfaringer når deres eldre slektning blir overført fra sykehus til kommunal helsetjeneste. Siste delstudiet fokuserer på sykepleiere fra sykehus og kommunal helsetjeneste sine erfaringer med kontinuitet i pleie og behandling ved overføring av eldre pasienter fra sykehus til kommunal helsetjeneste. I tillegg blir sykepleieres forståelse av hva som kjennetegner et optimalt overføringsforløp løftet fram.

Les mer her


Kenneth Fjell

11. desember 2017

Styret ved NHH har i dag ansatt Kenneth Fjell som prorektor for forskning ved NHH. Fjell tiltrer 1. januar 2018.

Som prorektor får Fjell ansvar for forskning, forskerutdanning og formidling ved NHH. Han skal også lede forskningsadministrativ avdeling.

Rektor Øystein Thøgersen er svært fornøyd at Kenneth Fjell har takket ja til stillingen som prorektor.

- Kenneth Fjell kjenner NHH godt. Han er en dyktig forsker og formidler. Samtidig har han betydelig administrativ erfaring som dekan. I tillegg til kompetansen på forskningssiden, vil han gi et viktig bidrag til ledelsesteamet ved NHH, sier Thøgersen.

Kenneth Fjell har vært ansatt ved NHH siden 2002. Han er professor ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap. Fra 2011 til 2015 var han også dekan for masterutdanningen ved NHH.

Fjell er utdannet ved University of Wisconsin – Milwaukee, hvor han tok doktorgraden i 1998. Fra 1998 til 2001 var han forsker og programkoordinator ved SNF. Han har også vært seniorrådgiver i Konkurransetilsynet.


Marie Smith-Solbakken

07. desember 2017

Opprykk til professor - Marie Smith-Solbakken

Marie Smith-Solbakken er tildelt personlig opprykk til professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Den nye professoren er opptatt av å aktualisere historisk forskning ved å studere maktforholdene i dagens samfunn.

Hun gransker etablerte sannheter og forsker på de som har minst makt i samfunnet.

– Det er et fantastisk privilegium å arbeide på universitetet og ha anledning til å forske på det som interesserer en. For meg kjennes det riktig å bruke min forskertid på grupper som ellers ikke ville hatt en stemme, eller som tauses ned, sier Marie Smith-Solbakken som fullførte doktorgraden med avhandlingen Oljearbeiderkulturen – historien om cowboyer og rebeller ved NTNU i Trondheim i 1996.

Året etter var hun medforfatter på Bind III av Norsk Oljehistorie: Blod, svette og olje.

I 2016 og 2017 var hun forfatter og redaktør for et større bokverk om Alexander L. Kiellandulykken.

I tillegg til oljehistorie har Smith-Solbakken forsket på undertrykte, avviste og marginaliserte grupper som rusbrukere, krigsofre og utstøtte.

Basert på omfattende forskning ga hun tidlig uttrykk for at de mest utsatte gruppene i samfunnet, som narkomane og pillemisbrukere, måtte avkriminaliseres.

Innen det metodefaglige har Marie Smith-Solbakken de siste årene spesielt arbeidet med å videreutvikle bruken av muntlige kilder som metode, for å få frem fortellinger og meningsdannelser.

Det er dette, som hun kaller «Polyfoni som historisk metode», som er fundamentet i bokverket om Alexander L. Kiellandulykken.


Oliver M. Traxel

05. desember 2017

Oliver M. Traxel er tildelt personlig opprykk til professor i engelsk språk

Han ble ansatt som førsteamanuensis i engelsk språk og lingvistikk ved Universitetet i Stavanger den 1. august 2016.

Oliver M. Traxel har tidligere vært professor på midlertidig basis ved ulike tyske universiteter, deriblant Göttingen og Würzburg.

I tillegg til å ha publisert en rekke vitenskapelige artikler har han skrevet to monografier. Hver av disse resulterte i en akademisk grad: Han oppnådde doktorgraden ved universitetet i Cambridge på språk, skrift og tekstuell interferens i et engelsk manuskript fra middelalderen. Ved universitetet i Münster mottok han habilitasjon for sitt arbeid på leksikalsk ustabilitet og utskiftning i engelsk språkhistorie.

Oliver M. Traxel forsker for tiden på moderne versjoner av tidligere språkstadier, noe som omfatter språklige nydannelser som er basert på gammelengelske, mellomengelske og tidlig moderne engelske kilder.

I forbindelse med dette prosjektet han har nettopp publisert en artikkel om elementer fra engelsk språkhistorie i arbeidene til J. R. R. Tolkien og hvordan disse kan brukes til å introdusere lesere for historisk lingvistikk.

Hans forskning på navnene i Tolkiens univers har også nylig blitt presentert i artikler på de populærvitenskapelige nettstedene forskning.no og ScienceNordic.


Eirik Grindaker og Gunnar Slettaløkken

27. november 2017

Seksjon for idrettsfag ved Avdeling for samfunnsvitenskap er tildelt Høgskolen i Innlandets prestisjetunge Utdanningskvalitetsprisen 2017. Eirik Grindaker og Gunnar Slettaløkken mottok Utdanningskvalitetsprisen 2017 på vegne av Seksjon for idrettsfag.

Rektoratet er svært opptatt av utdanningskvalitet ved Høgskolen i Innlandet. Når studenter velger vår høgskole, skal de kunne erfare at det ikke bare er høy kvalitet i studietilbudene, men at studentene kan være med å påvirke og utvikle denne kvaliteten. Et ledd i arbeidet med å synliggjøre og utvikle kvaliteten er opprettelsen av utdanningskvalitetsprisen ved høgskolen. Alle tilsatte og studenter ved høgskolen kunne nominere kandidater til prisen, og det kom inn 8 nominasjoner til årets pris.

Les mer her


Cecilie Haraldseid

22. november 2017

Cecilie Haraldseid disputerte for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 21. november 2017.

Hun forsvarte avhandlingen Unsupervised clinical skills training in nursing education: Active student involvement in development of a technology based learning tool.

Støtter studentenes egentrening 

Innen høyere utdanning har studenter i stor grad ansvar for egen læring. I sykepleierutdanningen er ferdighetstrening et av de områdene hvor det forventes stor egeninnsats. Her trener studentene på ferdigheter som for eksempel sårstell og medisinhåndtering. Mestring av disse ferdighetene stiller store krav til studenten og små feilmarginer kan få alvorlige konsekvenser. Utdanningsinstitusjonene har i økende grad tatt i bruk teknologiske læringsverktøyer for trening av ferdigheter i simulerte pasientsituasjoner.

Avhandlingen har undersøkt hvordan et teknologisk læringsverktøy kan støtte studentenes egentrening på kliniske ferdigheter. Gjennom studentenes involvering ble viktige læringsbehov kartlagt og læringsverktøyets innhold utformet for å dekke behovene. I uttestingen av det teknologiske læringsverktøyet viste resultatene at studentenes evne til å nyttiggjøre seg verktøyet hadde sammenheng med evnen til å håndtere egen læringsprosess.

Cecilie Haraldseid (31) er førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS, og har en master i helsevitenskap. Hun er fra Skjold i Vindafjord, nå bosatt i Stavanger.